Agder teater – En kulturarena for livsmestring!

Det nærmer seg åpningen av Kilden. Mye er sagt og kritisert rundt dette nye enorme kulturhuset, men fakta er at med åpningen blir andre bygg i byen til overs. Jeg ønsker å slå et slag for Agder teater som et kunstnersenter for psykisk helse. I Oslo bygges det i disse dager et hus tilrettelagt for folk med psykiske lidelser. Huset i Oslo bygges helt sentralt der ting skjer og meningen er at det skal være åpent for omverdenen. Bygget skal ikke være en behandlende institusjon, men et møtested med kreativitet, nettverk og mestring. Det vil bli teaterforestillinger, konserter, kunst og kafeteria.
Mitt poeng er at mange med en eller annen form for kunstnerisk sjel sliter med en eller annen psykisk lidelse. I de mest tragiske tilfellene har flere av dem endt med å ta sitt eget liv. Eksempler på det siste er Jens Bjørneboe, Nils Yttri, Tor Ulven og Tor Jonsson. Mange kunstnere sliter med en form for livsangst, mer enn dødsangst. Vi kan gjerne spørre oss om kreative mennesker har fått psykiske lidelser eller om det er mennesker som sliter med livet som blir kreative. Uansett hva vi måtte mene om det er kunstnere med et mørkt sinn overrepresentert blant de som er blitt store kunstnere. I sanger eller i bilder handler det ofte om savn, sorg, lidelse eller død. Edvard Munch og Johnny Cash er bare to eksempler på dette.
For omtrent ti år siden arrangerte jeg støttekonsert for nå avdøde Kenneth Sivertsen på Smuget i Oslo. Mange store kunstnere var til stede og noen delte av sine egne erfaringer, som visesangeren Stein Ove Berg som bare et år senere døde på tragisk vis. Han fortalte åpent om hvordan han slet med å takle livet. Arbeiderpartiveteranen Reiulf Steen sa noe veldig viktig da han holdt innledningstale på Smuget. Han snakket om fornemmelsesfinhet. Kunstnere har en fornemmelsesfinhet som vi andre ikke har, hevdet han. Kunstnerne blir mer følsomme overfor alt som foregår, ikke minst det tragiske. Kunstnere lever et vanskeligere liv enn vi som er A4, i større eller mindre grad, mente han. Reiulf mente samfunnet hadde et ansvar overfor de som har denne finheten fordi ”de forteller oss alt det vi andre ikke får med oss”. Derfor trenger vi kunstneren, sa Reiulf.
Hvis Agder teater blir et kunstnerisk senter for mental helse i stedet for å ende opp som et kommersielt boligbygg vil det kunne føre til en lang rekke positive effekter. Agder bunner levekårsundersøkelser hvor det blant annet er mer psykiske lidelser enn for øvrig i landet. Kunstnerne som ikke klarer eller ønsker å innrette seg i det mange vil kalle et normalt arbeidsliv vil få en arena der kunsten deres blir sett og hørt. Dette vil være nyttig for begge parter. Nylig skrev billedkunstner ”Gry” i Klassekampen om sin frustrasjon overfor NAV, som ikke er tilpasset frie yrker. ”Gry” kunne selvsagt tatt en ”vanlig” jobb men ikke alle vil det eller takler det. Reiulf Steen tar kunstneren og kunstnersjelen på alvor.
Hvis Agder teater skulle bli en slik arena vil publikum få et sted med lavere terskel og det jeg mener er et mer spenstig og friere kulturuttrykk, enten det handler om musikk, litteratur, teater eller kunst. Publikum vil kunne få en helt annerledes opplevelse enn i Kilden, men opplevelsene vil også ha likhetstrekk. Den største forskjellen er at i Kilden er det ledelsen som setter opp et program. I Agder teater vil kunstnersjelene selv sette premissene.
Huset bør ikke bare være et sted for kunstnere men også de som betegner seg kunstnersjel og dem finnes det mange av i byen. De faller ofte utenfor alt. Vi skal heller ikke se bort i fra at Agder teater i et sånt lys vil bety ekstra inntekter til en hardt arbeidende type mennesker som sliter med å klare seg, fordi de ikke passer inn i NAVs støpeskje.
Hvis Agder teater skulle bli et slikt hus er det utrolig viktig at det ikke flagges med sitt ”syke” utgangspunkt. Mental Helse og Rådet for Psykisk Helse bør naturlig nok være en del av prosjektet, men i mindre grad. Dette bør være kunstnernes hus først og fremst. Det som foregår i huset må i størst mulig grad normaliseres.
I løpet av livet får annenhver nordmann en psykisk lidelse. Derfor er det viktig at dette normaliseres. Huset bør være et kunstnerisk senter, et teaterhus og en konsertarena på linje med Kilden, Kick, Haandverkeren og Samsen. Forskjellen bør ligge i lavere billettpriser og en lavere terskel for å slippe til.

Huset vil bli en sentral og antakelig livsnødvendig kulturarena og et friskt tilskudd til kulturlivet i Kristiansand.
Professor Ingvard Wilhelmsen på Hypokonderklinikken i Bergen sa en gang at det finnes to typer mennesker. De som stort sett lever uten de store bekymringer, og de som stadig fylles opp med dem. Kjennetegnet på første kategori er at de legger problemer bak seg.
La oss få et sted i Kristiansand for de som ikke klarer å legge bekymringer bak seg. Da vil de som klarer å legge bekymringer bak seg lettere makte å gjøre det, for som Hans Børli sa det i et av sine dikt: Å være menneske er en sykdom. Helbredelse er umulig, men all vår streben består i å finne et smertestillende middel.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s