You Better Go On!

Kjempehanda2

Det sies at alt er større i USA, og at også troa på seg selv er større hos amerikanere, enn hos nordmenn.

Vi kjørte nedover highwayen i Alabama, og hadde bestemt oss for å stoppe i den vesle byen Sheffield, som vel mer er en bygd, selv om den bærer navnet til en storby i England der favorittlaget mitt i engelsk fotball, Sheffield United holder til. Der, i et lite hus, et ubetydelig lite hus som opprinnelig var bygget for en kisteselger, rett over veien fra den lokale kirkegården, der holdt Muscle Shoals Recording Studio til. Vi snakker om et lite verdensberømt platestudio for spesielt interesserte. Her spilte Cher inn sin første plate med tittelen «3614 Jackson Highway» i 1969, og her dro Rolling Stones for å få fred til å spille inn det som opprinnelig var ment å være en sang, men endte med flere. Legendariske «Wild Horses» er spilt inn i dette vesle studioet, der inventar og lydutstyr i dag står intakt. Flere har bidratt med gjenstander. Det er også laget en film om studioet. Willie Nelson, Rod Stewart, Joe Cocker, Paul Simon, Aretha Franklin og Lynyrd Skynyrd er bare noen av artistene som dro hit for å få fred til å spille inn.

For oss gjaldt det å «komme innom», få smakt litt på historien og bare ha vært der, men også fordi historien pirret oss. Dette var i forrige uke. Og slik kunne jeg fortsatt. Vi stoppet også opp i byen Macon utenfor storbyen Atlanta for å besøke «the Big House» i villastrøket Vineville Village, rett og slett fordi the Allmann Brothers holdt til i huset i de legendariske årene fra 1970 til 73. Dette var hippieredet deres, i den tida de spilte inn det som senere fikk hedersbetegnelsen verdens beste live-album «At Fillmore East» (1971). Historien til huset er original. De flyttet ut i 1973, men mange år senere kjørte den tidligere road-manageren forbi huset og så at det var til salgs. Han kjøpte det på rappen og flyttet inn med kone og barn. Snart viste det seg at fremmede folk tittet inn gjennom vinduene og folk sto i kø utenfor døra for å få lov til å ta en titt. Fans av bandet kjente til huset, og snart forsto kona i huset at her kunne de ikke bo. De flyttet ut og lot en stiftelse få huset for en billig penge for å gjøre det om til museum. Det er gratis inngang, men suvenirer selger.

Både Macon og Sheffield er kjent for disse to rare husene. Det skal ikke mer til, og dermed ramler jeg inn på drømmen om å få liv i opplevelsessenteret Kjempedalen her i Setesdal.

Jeg var knapt kommet hjem fra USA før telefonen ringer. Det var teamet til Jon Almaas på TV Norge, som jobbet med programmet «Praktisk info med Jon Almaas». De var interessert i å bruke bildet av kjempehånda av Bjørgulv Uppstad som jeg tok i 1999, etter første tur til USA der jeg fikk ideen til å få til et museum basert på kjempene i dalen. I studio hos Almaas satt folkloristen og forfatteren Thor Gotaas snakker seg varm om kjemper og helter i gamle Noreg.

Ordfører Leiv Rygg fortalte meg for bare litt siden at Bygland er positiv til å Kjempedalen, men at kommunen ikke kan ha hånda på rattet på prosjektet. Men hvem kan det da? Vidar Frøysnes og jeg er villige, men vi er bare to enkeltpersoner uten økonomiske ressurser og kan ikke få det til alene. Det handler om penger, som alt annet. Jeg tror vi har mye å lære av amerikanerne som lukter turister og penger nesten av hva det måtte være.

På samme turen i forrige uke var vi også innom Civil And Human Rights Museum i Atlanta, Martin Luther King museum, Ryman Auditorium og Johnny Cash Museum i Nashville og Billy Graham library i North Carolina. Selv de minste bygder har sin fascinerende historie, som vekker oss turister og gjør oss nysgjerrige, og derfor var den vesle byen Coffeyville der fire av medlemmene i den berømte Dalton-gjengen ble avlivet 5. oktober 1892 byens største turistattraksjon. Vi besøkte Coffeyville i september 1999, men denne opplevelsen var vel så minnerik som den da vi besøkte Coca Cola museet i Atlanta i forrige uke. Tegninga av de fire døde gjengmedlemmene malt inn i asfalten utenfor banken de prøvde å rane er hovedattraksjonen.

Det er forståelig at Bygland kommune ikke kan ha hånda på rattet, men det er ikke mulig å få til et prosjekt som Kjempedalen og historien om kjempene i dalen uten at kommunen er sterkt involvert i prosjektet. Bluesbyen Notodden er et eksempel på det, der en nedlagt industriby ble omgjort til en levende musikkby, initiert av entusiaster men drevet frem i tett samarbeid med kommunen. Økonomiske utfordringer tar man etter hvert. For oss initiativtakere er en gigantisk statue av Bjørgulv Uppstad ved Riksvei 9 på Bygland et ideelt startpunkt. Den vil få både hytteeiere på vei fra Kristiansand til Hovden og mer langveisfarende turister til å stoppe opp. Den vil uansett sette Setesdal som kjempers fødeland på kartet.

Den Bergensbosatte anerkjente skulptøren Aslaug Moi Frøysnes er villig til å la denne statuen bli hennes gave til hjemkommunen. Til å begynne med trengs penger til å utforme en profesjonell og digital tegning av skulpturen, og deretter er en innsamlingsaksjon en aktuell fortsettelse.

Bygland spesielt – og Setesdal generelt – trenger et historisk landemerke som settes på kartet, slik at bygda bevares uavhengig av hvem som flytter sammen med hvem kommunemessig.

Slår du opp Sheffield, Alabama på Wikipedia får du opp at det er fødeby og hjemsted til låtskriver og soulsanger Arthur Alexander (1940-1993), mannen bak sjangeren countrysoul som er nært knyttet til Muscle Shoals Recordning studio. Alexander døde av hjerteinfarkt, bare 53 år gammel. En av sangene han laget og som ble spilt inn av andre var «You better Go On».

Er det på tide å gå videre med Kjempedalen? Jeg håper det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s