«Udyret» Sørlandsnyhetene – et etterord

sn«Jeg sliter med utrolig dårlig samvittighet for å ha vært med på å skape dette udyret,» sier Sørlandsnyhetenes første redaktør Tronn Hansen til Dagens Næringsliv. «Udyret» Sørlandsnyhetene har fått massiv kritikk etter at Einar Øgrey Brandsdal startet opp nettsiden tidlig i fjor. Mye av kritikken har handlet om at den var anonym, at det ikke kom frem hvem som sto bak den; og at mye av det som ble delt, var personangrep og langvarig mobbing av navngitte personer.

Mye tyder på at nettsiden nå legges død. Et mål er nådd. Regimeskiftet i Kristiansand er et faktum. Dessuten har Nils Nilsen, den mest aktive skribenten, trukket seg tilbake. Han skal bidra for Demokratene i det nye bystyret. I tillegg har gründeren Øgrey Brandsdal for en stund siden gått helt ut. Men tilfellet Sørlandsnyhetene blir ikke lagt dødt sånn uten videre. Steinar Olsen vil nå gå til sak mot dem, hvem de nå er. Med seg har han en rekke kjente folk som har blitt mobbet av nettstedet. Og mobbingen har vært fæl, det kan og skal det ikke legges skjul på.

Min innfallsvinkel til denne artikkelen er litt annerledes, litt skummel, men – etter mitt syn – er den et nødvendig supplement. Var det bare galt alt det «udyret» førte med seg? Skal vi uten forbehold nikke til uttalelsen fra en av dets skarpeste kritikere, Hans-Christian Vadseth: «De fusket og løy, hetset og mobbet – og de er stolte av det. Sørlandsnyhetene er en skamflekk»?

Nettsiden har fått skylda for en politisk revolusjon i Kristiansand. Jan Oddvar Skisland har blitt første Ap-ordfører siden 1947. Den nye Folkelista, som ble født ut av Sørlandsnyhetene, fikk fire representanter i bystyret og kapret varaordfører-vervet. Demokratene med Vidar Kleppe i spissen, som brukte Sørlandsnyhetene som reklamekanal, fikk ti representanter og ble tredje største parti; – inntil det sprakk. Man kan med god grunn snakke om en utrenskning av det gamle styret i Kristiansand etter valget 9. september.

Jeg vil hevde at Sørlandsnyhetene først og fremst bør defineres som et opprør. Opprøret var rettet mot en tankegang der de rike og mektige og de som var enige med dem, skulle få igjennom sine saker i bystyret. På sosiale medier hadde frustrasjonen vart lenge. Den kunne man lese på nettsidene til helt vanlige folk. Når det gjelder Sørlandsnyhetene, er det ingen som vet hvor mange av de 25 000 følgerne som helhjertet støttet dem. Men det er liten tvil om at dette nettmediet trakk til seg og kanaliserte en oppsamlet frustrasjon, som endte opp med å feie det borgerlige styret ut av byen.

Omtrent samtidig som Jan Oddvar Skisland ble ordfører, ble det i Oslo lansert en bok, ført i pennen av journalist og skribent Linn Stalsberg med tittelen «Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur». Temaet for boka mener jeg kan knyttes sammen med det som har skjedd i Kristiansand. Linn beskriver hvordan nyliberalismen er en villet ideologi, som representerer noen få og svært velstående menneskers interesser. «Ikke bare har nyliberalismen endret måten vi organiserer økonomien og livsgrunnlaget på. Den endret noe i oss, i kropp og sinn, på en slik måte at det ikke er så lett å forestille seg alternativer, selv når det er det vi vil mest av alt,» skriver hun. «For å forstå nyliberalismen,» fortsetter forfatteren, «trenger du bare å forstå et ord: «Vekst». Vi må produsere flere varer og enda flere tjenester, stadig raskere, stadig mer effektivt, for å lage et enda større overskudd til et lite, overprivilegert mindretall.»

Nyliberalismen har pågått i økende grad siden Ronald Reagan var president i verdens mektigste land, og Margareth Thatcher styrte Storbritannia på 80-tallet. Nyliberalismen har også infisert lokalsamfunn, og den bruker demokratiet som argument.

 Linn Stalsberg skriver i sin bok: «Et politisk demokrati er basert på kollektive løsninger, og det har alltid vært slik endringer til det beste for menneskene har skjedd. Men vi må lære mer om hva slags villet politikk det er vi kjemper mot, hva slags ideologi vi lever under i vår tid, som ikke bare handler om politikk og økonomiske modeller, men også griper inn i våre tanker, våre følelser og vår sjel».

Herbert Marcuse beskrev i boken «Om toleranse» i 1965 hvordan «samfunnet syntes å praktisere allmenn toleranse. Men den liberalistiske teori hadde allerede stilt en viktig betingelse for toleransen: Den skulle «bare gjelde mennesker med sine evners fulle modenhet. — Poenget er at det liberale samfunnet nøytraliserer og følgelig undertrykker opposisjonelle ytringer, fordi disse ytringene må fremsettes innenfor rammer som er definert av det liberale samfunnet selv».

Det er her jeg mener vi er inne på stridens kjerne. «Udyret» Sørlandsnyhetene klarte å få den «lille mann» opp av sofaen, selv om mediet var et hodeløst troll. Engasjement er alltid bra, når det står opp mot avmakt, som aldri er positivt. Kunstsilo var bare en av mange saker, men den hadde utløsende sprengkraft.

I det oppgjøret mot Sørlandsnyhetene som nå kommer, bør man kunne lese deres siste ord med åpent sinn: «Full seier til folket. Pampeveldet styrtet. Nederlag for fiffen».

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s