Jeg fikk nylig dette spørsmålet. Svaret trengte jeg ikke lete lenge etter, for det andre mennesket i huset vårt er finsk. Hos henne finnes det ingenting hun «må». Og nettopp i det ligger de store forskjellene mellom Norge og Finland. Hennes livsstil beskriver det finske samfunnet godt.

Finnene – eller finlendere – er nøkterne i alt de foretar seg. De bruker ikke penger unødvendig. Jeg vil kanskje si: helst ikke i det hele tatt. Allerede der ligger en viktig forskjell. De er fornøyde, mens vi nordmenn ofte er misfornøyde. Og dette skjer til tross for at inntektsnivået i Finland er lavere enn i Norge.

Boligprisene er lavere, mange leier bolig og mange som eier, har bygget husene selv. I Norge er boligmarkedet blitt en tvangstrøye. I mange husholdninger er det en forutsetning med to inntekter for å betjene boliglån.

Men det handler ikke bare om penger. Det handler også om prioriteringer og politiske valg. Finland har i mange år hatt gratis eller sterkt subsidiert barnehage, skolemat, helsevesen og høyere utdanning. Da jeg første gang besøkte Åland, viste hun meg kantinen i barnehagen der hun jobbet: varm mat og egen kokk hver dag. Barna var mette, og foreldrene slapp matpakker og ekstrakostnader.

Foreldrepermisjon og barnetrygd er ordninger som gjør det lettere å være hjemme uten å tape mye inntekt. Og alle vordende foreldre får den såkalte «baby box» – en kartong med det meste man trenger det første halvåret, inkludert seng.

Finlands historie preget av krig, knapphet og nærhet til Russland har kanskje lært folket å leve enklere. Å være nøysom er sosialt akseptert. I Norge handler politikken ofte om å øke forbruket for å sikre vekst og arbeidsplasser. I Finland er verdier som ro, stillhet, sauna og selvforsyning viktigere. Og resultatet? Lav ulikhet, lav korrupsjon og verdens høyeste tillit til myndighetene.

Lykkemålingen fra FN topper Finland – for åttende år på rad. Rapporten handler ikke om rikdom, men om trygghet og tillit. Det er lett å forstå.

I Norge har vi gjeld, prestasjonsjag, kommersialisert barndom og krav om to inntekter for å henge med. I Finland kjører folk 17 år gamle biler og tar livet med ro. Kanskje er det på tide å spørre: Hva slags samfunn vil vi egentlig ha?

Dette vil ikke norske partiledere snakke høyt om. Kanskje med unntak av MDG, men da handler det om å bruke like mye – bare på noe annet.

Men kanskje burde vi lytte mer til det stille nabolandet i øst. Det kan hende vi har noe å lære.