Litt slektshistorie

DSCF3280Min onkel Andreas (f.1930) med mine to minste barn.

Litt om slekta: Jeg har 3 barn og jeg har en bror. Foreldrene mine kommer fra henholdsvis Loppa i Finnmark og fra Bygland i Setesdal. Min bestefar på farssiden var Ingvard Olsen (1889-1974). Bestemor var Hansine «Sina» som døde i barselseng med tvillinger da hun var ganske ung. Hun var fra Kvænangen. Bestefar ble alene med 5 barn og giftet seg med husholdersken, som var tjuefem år yngre. Sammen fikk de 11 barn til. Min far hadde med andre ord mange søsken. For noen år siden laget jeg slektsbok om den siden av slekta. Der og da fant jeg ut at far til bestefar var finsk og kvensk og het Anders Ollikainen (1848-1918). Han tok navnet Andreas Olsen da han flyktet fra fattigdommen i Finland i ca. 1870. Han møtte oldemor Olufine Marie Jenssen (1866-1919). Hun døde av tyfus. Han av kreft. Den store sterke finnen fikk en stor forandring når han byttet ut de finske skogene med Lopphavet.

Anders Ollikainen (2) Anders Ollikainen (1848-1918).  

Min fars søsken er mange. Jeg har mange tanter og onkler. Her er de i rekkefølge: Anny Jenssen (1923-2005), Emma Gamst (1924-2004), Solveig Olsen (1926-2008), min far Gunnar Olsen (1928-2000), Andreas Olsen (1930- ) Hilda Jensen (1936- ), Anne-Marie Jensen (1939- ), Jens Olsen (1941-2003), Nelfrid Olsen (1944- ), Herulf Olsen (1947- ), Ruben Olsen (1950- ), Elvine Johnsen (1954- ), Laila Olsen (1959- ).

anlaugOgTarjeiKvalsmo 

 

Tarjei Kvålsmo (1857-1944) og Anlaug (1839-1925) (oldefar og oldemor).

Min mor Birgit er født i 1939. Hun har søsteren Bjørg (1947- ) og Agnes som døde. Besteforeldrene mine fra Bygland var Svenke Bjørgulvsen (1899-1981) og Anne (1915-1981). Bestefar var oldebarn av den berømte Setesdalskjempa Bjørgulv Uppstad (1789-1866), som jeg har skrevet bok om. Oldefar Bjørgulv Myhola (1872-1968) var en kjent personlighet i dalen. Far til bestemor het Tarjei Kvålsmo.

MyholaSøskneneOldefar Bjørgulv Myhola med sine søstre Torbjørg Dåsvatn (1885-1977) og Ingebjørg Snarteland. To andre søstre, Sigrid Reierson (1868-1949) og Anne Swensson (1875-1957) utvandret til henholdsvis Minnesota og Canada. Det er etterkommere etter dem der i dag.

BestefarBellmann

 

 

 

 

 

 

 

Bestefar Svenke Bjørgulvsen med meg på kjerra og min bror på hesteryggen på 70-tallet.

Kjempene i Setesdal

oldefar0014

Voldskulturen i Setesdal varte lenge etter at det ble slutt på festdrap på 1600-tallet.
Kjempene regjerte i Setesdal

Setesdalskjempene kunne gjøre nesten som de ville helt opp til 1900-tallet. Bjørgulv Uppstad er den mest berømte, og var stamfar til en slekt med kjemper.

Setesdal har en helt unik historie på kjempekarer og voldskultur, som er en særs viktig del av historien til dølene. Volden var nært knyttet til alle kjempekarene som regjerte i dette området. Skal en tro P.M. Søegaard (sønn til futen på Hornnes) er Setesdal den egn hvor den fysiske kraft, på oldtidens vis, stilles høyest av alle menneskelige fullkommenheter. Da er det heller ikke rart at det dølene satte høyest hos lensmannen og Eidsvollmannen Olav Tveiten nettopp var at han var kjempe.

Kjempene levde i dalen lenge etter Vonde-Åsmunds tid. Den mest kjente kjempa i nyere tid er Setesdalskjempa Bjørgulv Eivindsson Uppstad (1789-1866) hvis sønner også ble beryktet. Setesdal kan på den tiden på mange måter sammenlignes med amerikanske Ville Vesten, men skiller seg ut ved at kjempene sjelden tok livet av folk som vi vet revolvermenn som Billy ”The Kid” og Jesse James gjorde. Professor Olav Bø (1918-1998) skrev at setesdølene ikke var helt uten lov og rett, men et slagsmål var ikke noe man brydde lensmannen med. Det er litt mytisk hvorfor nettopp Setesdal skilte seg ut som et område der kjemper herjet. Noe av årsaken er at samfunnet var innestengt og lå ganske langt fra ”sivilisasjonen”. Men i tiden fra 1840, begynner ting å skje også i dalen, som fremdeles i dag bærer preg av spesielt arkaisk dialekt, særeget kulturliv og særegen klesstil. På sett og vis kan kanskje setesdølene sammenlignes med indianerne over Atlanteren i samme tidsrom.

Historikeren Johannes Skar (1837-1914) var spesielt fascinert av Bjørgulv Uppstad, til tross for at han aldri møtte han selv. Skar kom fra Gudbrandsdalen men kom til Setesdal for å finne ”Draumkvedet”. I stedet fant han noe annet og noe han mente var mye mer spennende. Skar møtte mennesker som kjente Bjørgulv og skrev:

”Bjørguv Eivindsson Uppstad dro til Østlandet og ville vise styrke.
De ropte etter ham:

Vend Bjørguv; ausmennan drepe deg,” sa de.

”Ko agtar eg livi mot a stort namn og rykti!” sa Bjørguv.”

Hylestad vil ennå en stund bli husket for å ha alt opp Uppstad-kjempene. Bjørgu(l)v Uppstad var berømt fra Stavanger i vest til Kongsberg i øst. O.S. Moy, en kjent skikkelse i Setesdal og i avisspaltene fram til nyere tid, sa at ingen bygd i Sør-Norge har hatt så sterke menn som Uppstad-sønnene. Og ingen var så sterke som far sjøl; Bjørguv Uppstad.

Bjørguv giftet seg med datter til Eidsvollmann Olav Tveiten, men ikke uten dramatikk.
Tveiten som var lensmann ville ikke ha en slåsskjempe til svigersønn. Bjørguv løftet lensmannen opp etter veggen, og lensmannen var også kjempe. Det ble sagt på Eidsvoll at han brukte kreftene der. Og datteren Sigrid kveda:

«Då Bjørguv Uppsta kåm inn i stoga
Å spur ’um fair enni ville lova –
Fair enni lova å slo seg bli:
Jau, du lyt visst have dotte mi.»

Det finnes mange historier om Bjørgulv og hans kamper, mange av dem ble fortalt av Bjørgulv Myhola (1872-1968) som ofte ble kalt ”den siste store fortelleren”. Sammenligningen med Ville Vesten er lett å forstå når man hører disse historiene:
Såvi Bjugsson Brokke eide en støl som var inntil Bjørgulvs mark. Da bestemte Bjørgulv seg for at den skulle være hans, så han oppsøkte naboen. Stølen hadde vært hans i mange år, og han ville ikke kvitte seg med den. De ble enige om å møtes når sola sto opp for å slåss. Såvi var først ute: «Gumåren, granni min,» sa han. Og Bjørgulv svarte: «gumåren, granni min».
Såvi fikk skikkelig juling, så det var ei gru. Blodet rant av ørene da han kom hjem på stølen. Siden da var bruket Bjørgulvs. Rike Mikkel Skomedal hadde sånt et fint dyr. Da han stod og hogget ved, kom Bjørgulv ridende og ville bytte med han. Men Mikkel ville ikke kvitte seg med dyret. Da grep Bjørgulv tak, og baklengs over hoggestabben med han. «Jau, du veit eg vi byte beisl,» sa Mikkel.

Bjørgulv Eivindsson Uppstad var frikar i sju år, og gjorde stort sett som han ville.

På sine gamle dager flyttet Sigrid og Bjørgulv til Evje, der de slo seg ned på Gautestad. Det finnes utallige etterkommere etter dem rundt forbi på Sørlandet og i Amerika. Hvordan samfunnet var annerledes langt oppe i Valle enn nærmere Kristiansand, som Evje var, fortalte Bjørgulv selv med den etter hvert berømte setningen: «Her e kje verande i Evje Sokn, dei brukar lovi,» sa han.

Mange år senere hadde barnebarnet Bjørgulv Myhola tilpasset seg det nye systemet, men likte det tydeligvis ikke. Tidligere justisminister Jens Haugland (1910-1991) skrev om lovbrudd i Setesdal:

«Bjørgulv Myhola kom køyrande med stuten sin til ting i Bygland og ålboga seg fram til skrivaren Anders Grindland. «Kva er det du vil Bjørgulv», spurde skrivaren. «Eg fylgjer lovi», svarte Bjørgulv. «Nei, det gjer du ei», sa Grindland. «Jau, gu gjer eg det», sa Bjørgulv Myhola og slo neven i bordet. Det var rettergang det. Og dei aller fleste gjør som Bjørgulv i dag. Dei fylgjer lovi».

Men det stemmer nok at det var langt mer farefullt å gå på fest i Setesdal og Telemark på 1600-tallet enn å ta en tur på byen i 2014. Det skyldtes nok mer et ellevilt lovløst samfunn enn kjempene som bodde i nabolaget.

Tekst: Svein Inge Olsen

Eidsvollmannen fra Agder som ble talerør for bønder og fattige

 

I år skal grunnloven feires, med brask og bram, fra årets begynnelse til slutt. 112 Eidsvollmenn representerte riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. De sørget for at Norge fikk en grunnlov og således ble et selvstendig land. Av de 112 medlemmene av riksforsamlingen var 33 valgt spesielt blant de militære. De andre var valgt som representanter for landdistrikt (amt) og byer. Embedsmennene dominerte forsamlingen med en drøy halvpart av medlemmene. Christian Frederiks valgregler hadde sørget for at bøndene ble godt representert, i alt var nærmere en tredjedel av forsamlingen bønder. En av de, men ikke så mye nevnt, var lensmann og bonde Olav Knutsson Tveiten fra Valle. På Wikipedia er han blant de Eidsvollmenn vi kan lese aller minst om. To linjer, for å være nøyaktig.

Det er på sin plass at vi begynner året med å gjøre oss kjent med bonden og lensmannen fra Agder som fikk en sentral plass i Norges selvstendighet. 17. mai ble Norges grunnlov undertegnet på Eidsvoll, men det frigjorte Norge tok altså litt lenger tid. I juli invaderte svenskene Norge ved Halden. I august foregikk de siste blodige slag. 4. november 1814 blir Norges første konge Carl XIII valgt og Norge er formelt en selvstendig nasjon i union med Sverige.
Les mer «Eidsvollmannen fra Agder som ble talerør for bønder og fattige»

Slektstreet Bjørgulv Uppstad. Oppd. 1999

IMG_0009Dette slektsregisteret er utarbeidet av Eva Sørgaard og Svein Inge Olsen med nyttig hjelp fra Eivind Uldals slektsregister. Det er nesten uten unntak tatt bare med de søsken i første slektsledd som fikk etterkommere.

Slektsregisteret er fra min mors side – etterkommere etter Setesdalskjempa Bjørgulv Uppstad (1789-1866)

I forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014 er også dette registeret aktuelt. Bjørgulvs kone Sigrid Tveiten var datter av Eidsvollsmannen Olav Knutsson Tveiten. Samtlige navn er dermed også etterkommere av Eidsvollmannen.

Svein Bjørgulvson var min tipp oldefar og sønn av Sigrid og Bjørgulv.

http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I61700&tree=Eidsvollsmenn

Les mer «Slektstreet Bjørgulv Uppstad. Oppd. 1999»