Analyse rundt 40

DSCF3206ANALYSE RUNDT FØRTI

  1. ANALYSE

Din mulige nye kvinne
måler deg fra topp til tå og fester blikket
langt innover i øynene dine
Du blir sikker i din sak da hun
ikke tar fotografier
av deg
som alle de andre

Hun tar et røntgenbilde
og fester leppene sine fast til
dine

Så husker du ikke mer

2.
FRA BARNDOMMENS GATE

Enda en vi kan lese om:
som skyggen av en fjellvåk
svevende over
lemenhjertet
luskende langs bakken

ut av tida

Ordene gløttet ut fra lokalavisen
og fortsatte
langs bakken inn i hverdagen

 

  1. OKTOBERBLUES

Jeg godtar oktober uten protester
men legger nakken over en varmepute
det drypper fra strømkablene
en regnfrakk løper over veien
Jeg venter men tida venter ikke
Colargol kommer heller ikke

  1. FRAFLYTTET (et minne om 70-åra)

Da de kappet strømledningen
mellom hovedhus og fjøs
var allerede husets eiere gått ut av tida
Ansikter kom og gikk, hus ble til tomme skall
hesjer ble til høyballer
Vi flakset inn i 80-årene og 90-årene
som lystige fugler

linerlene gikk over til blues
vi rakk ikke engang å få med oss
låvesvalenes svanesang
5.
1972 IN MEMORIAM

De røde fanene
falmet av tida, den gamle
sliteren, selv blodet størknet av all
kapitalismen
Forfatterne i sine villastrøk,
Marketing Directors
Blomsterbarna som behersker stål,
ramler i oppgangene i klare øyeblikk
og Dylan, den gamle radikaleren,
virrer rundt på arenaene, samler inn
penger for å bli
rikere enn rikest, taus,
har gitt opp
6.
HARESPORET

Han fulgte i fotspora i snøen etter
de andre jordboerne og visste at avstanden
sannsynligvis ville bli kortere da han
så ryggen framfor seg særlig da det skjedde
like før Carl Berners plass og vet at peset
opp mot det høyeste punktet på vidda ville avta
etter en liten pause like under Hårteigen- platået

Snart vil det vise seg at når du drar deg selv lengre innover
enn før vil snart spora framfor deg stanse opp og de vil
følge strømmen og
returnere tilbake til sivilisasjonen, dette hender
i nærheten av alpene like ved verdens ende og det skjer
som regel alltid
I skyggen av blokkstore grantrær blir han tvunget til
å ta et oppgjør med det som ikke vil bli fullt så ukomplisert
som først antatt, det skjer når alle andre har gjort vendereis og
snøen knekker idet du trør uti den fordi det finnes en
lengre solnedgang og en kortere taushet der ingen tidligere
har satt sine ben før og det er nøyaktig der ved
menneskerasens Sodoma at haren, det vesle dyret, vil fortsette
for å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet. Han har allerede
avlagt ed mot carte blanche og spora i snøen er ikke å ta feil av
I grenselandet mellom feighet og avskyelig mot fullfører haren
siste etappen alene på skareføret, mens jeg naive idiot
hopper etter
7.
BYGUTT. MUSEUMSVAKT

Her sitter jeg med bokmålet mitt
Museumsvakta venter på
turistene og andre
bokmål. Rett over veien ligger
nynorsken; eg vakar over tinga deira
medan dei søv
i jorda
8.
MANNEN FRA INDIANA
(James Stewart 1908-1997)

Du var ikke
en metallisk tid som nå,
ikke en oppsvulmet tid som nå,
du var en annen tid,
en tid som kommer og en tid som
går, en metallisk tid, en oppbruddstid
en tid som stanser opp
Mr. Smith kommer til Washington,
en tid fortsetter
under vann går fiskene i garnet
over vann faller trusler,
terrorister fødes og kriger oppstår,
ikke en nydelig historie, ikke en Oscar
En tid stanser,
det er herlig å leve,
en tid som gjespende reiser seg som fugl fønix fra
asken, beveger seg videre teknologisk
og stanser sjenert
Vertigo Vertigo
Denne vennlige klossete
«Please Judy» kan hun ikke motsi,
disse enkle riktige
jeg er ingen engel
En tid hedret de deg
for noe annet, for flymotorer skjærende
gjennom luftrommet og en fiende
som falt, så var han tilbake i ruinene
Mannen fra Laramie,
en brigadegeneral
ensom funderende rundt leirbålet
og en hest som knegget
sakte sleivete talte du
til Marlene Dietrich. Jean Arthur. Doris Day,
Kim Novak og til oss
Alle rødmet. Gloria sang
En tid stanser atter en gang
for å vende tilbake til utgangspunktet
en naturlighet
en konservativ oppriktighet
en mann med moral ikke moralist
I saloonen lyttet regissørene
Alfred Hitchcock. Frank Capra. Anthony Mann,
John Ford og oss
til Mannen Som Visste For Meget,
den siste
En tid blåser den gamle vinden,
en reaksjonær vind,
en lun bris
en vind som nynner
Jimmy, Jimmy, gentleman Jimmy
gjennom gudløsheten og korrupsjonene
i horisonten Shenandoah
og ei måke som flyr inn i solnedgangen,
en stein som faller i sjøen og
et leirbål som blusser opp
sakte sleivete talte du ikke lenger,
leirbålet dør ut,
en tid renner ut i sanden
ei blekke skriver:
The biggest actor in history isn’t here anymore
Vi forflyttet oss tause innendørs,
utendørs stanset en vind
Vi skulle hatt flere slike vinder.
På lerretet ruller Vertigo
nyrestaurert

  1. ODE TIL JOHNNY
    (12. april 1997)

To kompiser kjørte ut i morgenen
Veien finner sangene
Vi finner oss selv

Folsom Prison passeres,
men lite visste vi at dette var siste
sjanse, en altfor sann blues
Vi følger linjen og brummer
I dette landet vil ingen av oss bo,
men denne kvelden ville
ingen av oss være
foruten

Mannen i svart entrer scenen,
plukker opp en grovkornet stemme,
renser luften før
svetten vil piple
I svart til en bedre tid, sier den gamle
Han slåss mot djevelen,
men vi hører Moses tale:
«Oh bury me not
on the lone prairie»

Elvis forlot bygningen
Johnny Cash hadde ennå ikke sluppet taket
Fremdeles savnet jeg noen,
søndag morgen kom luskende
vi kjørte inn i natten

11.

  1. TRE DAGER I SON

Stien går gjennom opplesningene,
musikken og halvliterne
forbi de hvitmalte husene
og de styrtrike bohemene som jeg tar del i
du passerer pinse,
der de taler i tunger
men mer forståelig enn f.eks. i hjembyens
katedral, eller i ansiktene på Markens
Her er havfruer som jomfruer
med sorte, firkantede stålbriller og magre smil
de skåler fornøyd med vinden
under stjernehimmelen
og små fartøy går til ro i smutthullet
fra Oslofjorden
Deretter vandrer vi alle inn i en ny hverdag
med mindre uvisshet,
med et dypere bilde av tomheten

12.

  1. VI ER MENNESKER

Vi er mennesker og vissheten er usikker
Sesongene kommer og går
Området er uendelig
Nervegrenene svinger taktløst
med vindens hjemløshet
Vi er hele tida bevegelige men
letingen er resultatløs
Stillheten snakker ustanselig
Vi nekter med fasthetens falske grep
men er bestikkelige mot øyeblikkene
Inni hodene velter ubestemte meninger
mot ei upresis tunge
Situasjonen er fastlåst

13.

GUDS FRED

Jeg som før
ville bli
en kriger for Gud
er blitt min egen krig

som ber om
Guds fred
14.
SKUESPILL

Vi er midt i skuespillet
Vi bærer masker
beveger oss ufrivillig i korridorene
Dørene smeller rundt oss
Spillets gang er
Mendelssohn
Miniatyrer
Monopol

Vi beveger oss varsomt mot korridorens ende
og nådeløst mot filmens;

The End!

Det var valget vi ikke fikk
avgjørelsen vi heller ikke kan gi

Klappsalvene er obligatoriske

 

15.

ANGST

Balansere er ikke en lettvint jobb
Spør linedanseren
Trening, trening og mer
trening ligger bak

og foran er timer,
dager og
år, og en gang kan
heller ikke
linedanseren
balansere mer

Onde krefter som kreft er
Spar- hjerter kan sies
i kortspillet
Lykke
kan kjapt få en u foran

Balansering skjer
hver dag
og treningen hjelper
kanskje

Nekrologen sa han var
god til å balansere

 

16.

ENGEL

Glimtet i øynene hennes slukte alle
men hvem var hun?

Ingen fikk se at hun hadde blå øyne
sekundene varte ikke så lenge

Hver kveld gikk hun hjem til seg sjøl
ingen menn fikk bli med henne

Hun valgte å bo høyt oppe i etasjene
de måtte ringe på nede for å få snakke med henne

Menn drømte lange drømmer om henne
da de våknet var sengen våt

Hver dag vurderte de å emigrere til Mexico
de visste hun elsket landet

Hver dag vurderte de å slutte i arbeidet
de bar sorgen tungt over skuldrene

Fem menn lå strødd rundt i kulissene
de var alle langveisfarende

Da hun en dag gikk til butikken,
kunne hun lese sitt eget navn i skyene

Minst to av dem ville aldri elske mer
to andre bukket under for sprit

 

17.

TIDSKLEMME

Det er sekundene som holder liv
i oss, lyngen i skråningen,
de rolige bølgeslagene
og himmelen en kveld fem over åtte
men det er også andungen og smulene,
blåveisen om våren,
de evige skisporene innover.
Det er også gutten på apache-
sykkelen, indianerbrølet, for så
etter neste blunk:
De lange tynne fingrene,
det vesle luftrommet mellom kroppene,
og lysglimtet i et par øyne.
Først og fremst dette siste, den
lange lengselen
dirrende under hjerteslagene
…..all the time
18.
RESTEN AV DØGNET

Som et fargeløst og nedlagt gardsbruk,
frostskadet i høstmørket
roper etter livstegn
der bare raslinga av løst løv
famler nervøst etter puls

eller som larmen av tunggods
langs europavei 18
når du står langs veien
alene i regnet,
slik er det hver eneste dag;
mellom klokka åtte og midnatt er det slik

resten av dagen er ok

19.

VI LÆRER TIDA

Vi lærer om fullmånen
uten å elske,
om sola
uten å skinne

Vi lærer navnene
uten å være
adressene
uten å be

Vi tackler krisene
uten å lære
mordene
uten å blø

Vi fanger dagene
uten å leve
fremtida uten å tro

20.

ENSOMHET

bortover parketten

subbende

grånet ved demring

lik skilpaddeføtter over

tumleplassen i Zoologisk have

bortover krattskogen

stirrende,

livredd i kveldinga

lik fugleungen som bøyer seg

over reirkanten

fra grantreet

eller skjelvende langs bakken

lyttende med reven snikende,

kattene like ved

stengt inne ved elvebredden

tungpustet natt

strie, dype elva

rennende mot morgen

taus jordboer tygger

fastfrosset på

steintunge tanker

21.

DØNNING

Jeg er skipet i krattskogen

når angsten kommer

tuslende på

silkeføtter

Jeg er mannskapet

på gråsteinen som

manøvrerer

synkende skipet

mellom barnålene

Jeg er pasienten

på lugaren som

dikter ut

pillene på

åpent lende

Jeg er landkrabben

på blåmyra som

gulper opp

pillene med

dønninger

 

22.

FREDSSAMTALER

Han søkte fred,

men ikke innerst inne

i imperiet sitt

Han søker krig,

en frihet han ikke kan finne

Kjerubene samler seg til krigsråd

og ruller seg i nikotin

de ble enige

 

23.

PAPIR

Hvite toner fra Beethoven

en sang i lyset for den døde

og røyksignaler der

tause fedre brenner sine

bål i skumringen

Her er pasifister og krigshelter

side om side

en slagmark og blodige kropper

det finnes ingen verdighet lenger

slaget er tapt

men motoren i brystet harker videre

dørene åpnes

annen hver helg og på onsdager

den barnløse ser nedover skråningen

en håpløs historie kommer til syne

farløse skikkelser

men ingen enker

så brått

forsvunnet

halvt grå halvt gamle drikker vante

morgenpils

lar blikket gli oppover mot

vingeslagene til

en kongeørn

papirløse fedre

blåser bort med vinden

ellers er alt som i hvilken som helst

annen krig

noen klarer seg

andre ikke

 

24.

DELVIS

Den hjemløse vinden

og enda et drag mot en

bladløs vindskjev pappa med

kapsler i lommene

en nedstemt plikt mot

utånding samt det klamme grepet

fra vitnet der ord tres på

en høygaffel for så å

inn i gapet til

paragrafdyrene

en dommerslegge mot eikebordet

allerede blodfattige fedre som blør

i nattemørket ut for å

smuldre bort mellom dryppene fra

ispigger under takrenner samt en

vind mellom larm og musteinsbygninger og

et stoppskilt som byr på lover og bestemmelser

I lyset fra billyktene:

en sammenkomst mellom sludd og

støv

 

25.

FRA FJORÅRETS HØSTSONATE

Vi faller om og om igjen

i groper, tørrlagte orkestergraver

uten bunn

Barnålene er

teppebelagte entreer,

brannfarlige minner

og spor i stein

Årets konsertaffære surkler

I blaut mose

synker joggebølgen

Symfonien fødes til

klappsalvene

Publikum er i salen

Klokka er stilt en time

Fiolinene spiller opp

smektende, nakne

for fuktige sokker og

blaude konsonanter

 

26.

SKILSMISSE

De møttes med varme

og gikk inn de samme jordene

De skiltes med kulde

og prøvde å fjerne sporene

 

27.

TILSTANDSRAPPORT

Det er alltid noen som hyler om at

Alt ordner seg. Det er greit,

sier jeg og går opp på tankeloftet,

baner meg vei gjennom spindelvevet

bare for å hente ned

et smil.

 

28.

SORG

et dikt

forsøker jeg å skrive

for å gløtte

ut av

det tunge hodet men

noen ganger

er det så stappet at

forsøket på å rikke pennen

mislykkes fordi

den er dynket i

bly og drypper blod

Synderen vet det ikke

dette er et sånt

dikt

 

29.

LENGSEL

Lengselen som ikke vil gro er

et åpent sår i rommet

blant kopper og kar med

teen og hermetikken og

i skinnstolen foran

dagsrevyen ikke minst utbredt på lakenet.

Bare i lyngen når

den hjemløse

haler de digre grantrærne

til den ene siden og kroppen blir forsøkt

veltet vil lengselen, den inderlige

lengselen bli noe mer enn

en peisvarm

dagdrøm

 

30.

SAVN

savnet

meisler bort

kjøttet

rundt

nervene

så nå er

smertestillende gjøremål

en del av

hverdagen

 

31.

SKIP

Det er et skip som

om natten kommer seilende fra

mørkere havner.

Det slipper ankeret ned i

skrammelet mitt.

Usynlige strebere bærer og bærer

i alle rom henger forbudsskilt

Ikke har jeg rørt spriten og

protestert kraftig har jeg

men ustø og

grumsete bruker jeg hele

morgenen på å laste

ut igjen

 

32.

FRIHET

Spurvene synger

min frihet, min lengsel

Mitt mest bevarte stikker ut en tur

til stillheten fra skogene

Vokteren leter etter skyggene

Selv kan jeg tie,

for noe må man bevare

Men lytt ikke

til spurvene, de taler

min lengsel,

mitt språk

 

33.

SUMMER OF LOVE

Hun er dynket av vinsommer

og rusler gradvis

over ribbeina

hans

Logrende kommer hun i møte

og som to uatskillelige

vokser to

innover i natten

Urverket tikker ikke

Vinden stanset

Da hun dro ut i morgenen

falt han

mellom to stoler med

en

ramponert sjel

34.

VINDEN OG JORDBOEREN

Skyene dras i samme retning

i en form for rytmisk ro

Havbølgene er enige,

men i en slags rastløshet

Jordboerne imellom forholder seg

som alltid, i alle retninger,

til alle tider, enser ikke tida som går og

går og dagene som ble klippet bort,

aldri endret seg

Vinden bestemmer alt

MANDAG, 37

Her skjer ikke noe

Bare vinden

 

35.

ANGST II

Det er den udefinerbare angsten

som er verst, sies det

så jeg er heldig

Min er definerbar

Mange slags sykdommer

 

36.

HIPPIE 1970

message to love

de var alle enige, sang

det samme refrenget

fredsduene kurret i takt med

Jimi Hendrix gitarsolo

The Isle Of Wight Festival

august 1970.

Senere snakket alle om fred,

elsket med alle og seg

selv elsket til døde

Fredsduene kurrer fred,

antikrig!

men snodig nok er det

skuddpremie på slike duer

Luther King.

Rabin

Jesus

message to hate

 

37.

FATTIGDOM

Det er mange former for å være blakk

Noen steder er man så sulten

for kraftløs til å stå

i matporsjonkø

mens andre derimot

vet ikke om noen slik kø

I enkelte områder på kloden letes det

i stanken fra søppelfyllinger etter

kjøttrester på kyllingben og brødskorper

I en landsby i Afrikas innerste jungel regner det inn i

stråhusene, i palestinske bakgater

finnes svære bombehull i murhusene

Noen steder er det å være blakk hvis man

må kjøre en omvei fordi man

ikke har en tier til

bomringen

 

38.

NAMSMANNEN

En slik dag

når måltrosten synger en vise for deg

og sollyset glimter i finstasen

pyntet i sin mest humørfylte fargeprakt,

en slik dag

når våren nynner en vise om sommer

ja til og med bilen har vasket seg

for anledningen,

en slik dag

kommer angsten og spiller en blues om deg

deretter beslaglegger den tiden

 

39.

JANUARMORGEN

Hvis ikke det var for

dette eplet

den gang,

så ble det kanskje ikke slik:

frostrøyken ut av ekspresstogene i kondomdresser

gjennom de lengste skiløypene,

redselen som ulmer like under hardhuden og

dyrekjøpt kjærlighet som vakler mot bitter ensomhet

men også

dyret som kvesser klørne i nattemørket,

døden som venter i grålysningen

 

40.

TIDEVANN

Rumling i magen oppfattes ikke

men løftene ligger utbredt

som fiskegarn over ei opprørt havbukt,

og fanger det noen av oss

vil det forundre oss mye

Når vinden har veltet varene på gata

setter vi dem bare opp igjen

Snøen som falt i fjor

bryr vi oss om

men ikke valget som kommer

til høsten

Og kysset, denne stadige dansen,

jager dødsangsten utfor skråningen,

brer seg mer og mer

På flere og flere

som om vi ikke har nok

med oss selv

I stillstandens endeløse sekunder skimter vi

ikke tida, annet enn som

den evige vandrer som aldri vil synke

ned i solefallet

Vi strekker oss som plantene mot lyset,

bøyer oss aldri i støvet

og ensomheten er en stri skygge som følger oss

Det er i en slik stund at tida virker å være,

som et usselt

bindeledd

 

41.

MONOGAMI 2000

livet bortenfor elskov,

og dette besynderlige som kalles kjærlighet,

må fortone seg annerledes

Vi tror det handler om det samme

men vi tar feil

mestre det gjør vi tilsynelatende ikke

Hva annet er verd å slåss for

enn din faste plass ved kjøkkenbordet,

lokalavisa ti over halv fem på rasteplassen,

eller det å være eneherskeren over fjernkontrollen

Men en dag sloknet alt og du måtte

begynne på nytt

Du byttet ut traktekaffen med det lokale bryggeriet

for en periode, men det betyr ikke at du fant

svarene

Vi ser nye svar vi aldri har sett før

galopperer av gårde som

fyrige hingster, inntil

en dag er vi tilbake ved kjøkkenbordet,

på sofaen og de andre stedene, men med et

annet vennlig ansikt

fremfor oss

 

42.

NY TID

Tastetrykk på tastetrykk

på nett med Australia, Amerika og Andorra

Effektivitet er regelen

det lønner seg

Nye kriger rulles ut og stadig

lever vi i grenseland.

Men på de forgagne bildene

i hode og album

er barndommens tid et falmet glimt

Forurensningen skal visstnok være

mindre nå, dagene skal være enklere,

mer tolerante

Det finnes løsninger på det meste, bare kreft og

republikanere, terrorister og muligens

formelen på

kjønn står uoppklart

men det ordner seg nok det også på en eller annen

kongress

Men at jeg til stadighet forsøker

å grave meg inn i de falmede bildene forblir

en gåte

Hvis da ikke….

ser i speilet…

43.

UTVIKLING

Det er visst blitt slik at forståelsen er

mindre, takhøyden

høyere

Neida, snakker ikke om

toleranse

Det som skjer, skjer ikke

Avkommet på ti år leser tegninga

En liten sak som vibrerer i lomma

så er vi på connection med en damestemme

i en bakgate i Phomh Penh

Når man er halvveis i livet vil man gjerne være

der han er, der han ikke er for eksempel i

for lengst glemte eksperimenter fra

arkeologene i arbeid

i skogen ved grusbanen mellom stjerneblokkene,

detektiv McCloud på hesteryggen

gjennom Central Park

Men mest av alt

fotballspilleren Alan Woodward

 

44.

DISKO

Diskotekets rytmer forener kjønnene

som møtes midt på gulvet,

det er nå det skal hende

Han hadde sirklet henne inn

Klamme hender finner

hverandre i ly av lampelyset med

hver sin halvliter balanserende i håndgrepet

Kåte blikk, samtaler på tvers av alt

Men få møtes i morgen

Bare nedhogd forventning og

tømmermenn

 

45.

MANN. ALENE.

«he’s a walking contradiction, partly truth

                  and partly fiction»

                  Kris Kristofferson

Den mest strukturerte,

mest ukompliserte og ofte mest

innesluttede sjel, venter tålmodig på bussen

om morgenen ti over seks

Blar seg pliktoppfyllende gjennom

stablene, jogger seg inn

i dagsrevyen og er flink med tall!

Han har tatt patent på

jordboerne og deres jordeliv

Han har bil,

av og til flere biler. I garasjen har han

biljekk, strømaggregat og ekstra

vannforsyning

Kunstneren har kun sporadisk

dette, og har aldri hatt sparekonto

men en dag lusker en kvinne seg ut av

blodårene uten at noen av dem merket noe

Det skjer som regel brått og

brutalt som

infarktet

Han på bussholdeplassen venter ennå, litt blek

men fattet sorterer posten som før og

ser på klokken i egen mentale tilstand som viser seg å være stanset

for lengst punktert

som en salamander som løper et kort stykke

avdelt

Kunstneren maler et av sine daglige bilder. Penselen svinger

dramatisk, rødt og svart på gult

En dag kan vi se på nyhetene at

en mann har henrettet sin kone sine barn og seg selv

En kvinne som kaller seg nabo mener han alltid var hjelpsom

at han alltid var ytterst fornuftig

De sa noe måtte ha hendt med ham

 

46.

EPITAPH (siste del)

Han befinner seg et sted bortenfor Obstfelder

og veien tilbake

Folkevogner. Datsun. Og slitet opp bakkene,

den vesle tursekken

Aldri så mye som nå er ingen tom idiotisk frase,

men sirkulerende utenfor Sarons Dal,

som en del av 70-årene

Han skulle bare visst han Aril med satelittene og Yassir Arafat

Når lyset blinker på kontoret er det hendt noe

Tapp-tapp, det er bare regnet

Og vinden visker

Fra et maleri stirrer ei naken kvinne

Vi møtes omtrent midt i rommet

Alt er fullbyrdet

Støv, partikler, som snøfnugg over apparatene

Tjue år her inne og restene av planter puster på halv stang

Kaffekoppene synker

Aldri har stillheten vært så synlig

Ennå lyder nedsenkingen

Og Kris Kristofferson på hesteryggen inne i den lange

traileren

Sandpapirrøsten!

Syng, gamle venn, syng…

Ennå er iallfall du her

 

47.

VISSHET

Vissheten er depressiv

Uvissheten derimot,

men også rømningsveiene

enten de består av trappetrinn, høretelefoner,

pilleglass eller gin

er nøkkelhull å puste mot,

stirre inn i,

inne i den lukkede beholderen vi bor på er

ut mot lyset, scener mot en

regnbue i horisonten før den blir

oppløst

 

48.

DESTINY

Dumpet ut her som en fugl etter egget,

tvungen utgang til sist, gjør det neppe bedre

Inni mellom alt vi må unngå,

alt vi skjelver for

som nyklekkede fugleunger på prøvetur

nede på bakken i høstløvet

Huller i veien, kreftstatistikker, huggormer, dype

vann, akrylamid, E, 250, E- 330 osv osv,

saltinnhold, passiv

røyking, kortslutninger,

utgått på dato,

mobiltelefoner, mikrobølgeovner, ozon- lag,

krigstrusler,  flymotorer som fusker

i luftrommet, den kvasse

kemneren, fisk og for lite fisk

og snømåking sånn tidlig på morgenen

For ikke å snakke om selve endestasjonen:

D O M M E D A G!

Joda, livet har mange utganger

Hvis vi går langsomt,

sniker oss unna hverdagene og

søndagene,

slipper vi kanskje…

 

49.

BARN

Noen ganger klipper han seg inn overalt,

men ikke så ofte som før

Noen ganger lærer jeg noe

om Revolusjon fra helg til helg

En dag sprang han ut på egenhånd, knabba

tekstmeldinger fra kjæresten min og

ble tatt på fersken mens han

studerte struttepupper i et henslengt Vi Menn

Men ti år er bare en begynnelse

Når bena krysser seg på tvers, når opphavet for lengst

i dets sovende engel består noe

for planetens fremtidige kurs

Når konturer av seg selv, i et nytt

menneske, lærer bort noe nytt, viskes alle

grenser ut

Hvis han vil ha en godtebutikk

henter jeg den. Hvis han

vil bestemme, avsetter jeg statsministeren

Og når han er reist etter helga skjer brått

en vegg av betong der jeg

slepes forvirret og skrekkslagen ut i verden og

erindrer en gammel strofe fra Gasolin:

Hva gør jeg nu, lille du?

 

50.

ULVENETTER

I ulvenetter er vi nærmest livet

Jordrottene døser lengst inne

Der inne visler også ormene

Når stjernelufta stikker sitt blanke sverd

i naken hud, er svalene for lengst reist

til sydlige strøk

I alle hjem trør jordboere rundt og rundt i sine

sirkler

Kjærligheten holder liv i oss, sies det

Men også angsten for det motsatte

Ingen av professorene har rett

Talene er speilvendt

I ulvenatten finnes svaret

på bunnen av innsjøen, i skimmeret

fra neonlys i Karl Johans gate, i fotsporene

i snøen ned mot garasjen. Men også i vindens

famling i hulrommet i fjellet, i lyden av isskrapen

mot bilruta grytidlig

Det er meningsløsheten

som gir livet

mening

 

51.

KAVALKADE OVER ET JORDVESEN

Det er som om vi slippes uti havet den dagen

vi blir født, vi jordboere,

mens bølgene fra havet slår og slår

piskes de korte intense

hjerteslagene og noen som vil oss vel

sender flytende tømmer til oss

der vi plasker rundt i det endeløse havet

og finner stadig et eller annet å klamre oss til

det finnes alltid noe å klamre seg til

hele tida rundt og rundt så det svekker oss

Stemetil mot kvalme.

Zestril mot høyt blodtrykk.

Piskende bølger som ustanselig banker oss eldre

mot siste holdeplassen for saltet

forårsaker rust, en prosess som bare fortsetter og

det er sårt med salt i sårene.

Du klamrer deg til noe som ligner et beist

av bark og tre og snekrer tak over hodet

et øyeblikks pusterom,

før olje fra Frigg- feltet smører vinterens

begynnende Rustbobler

Vinden river taket av og

du drukner men

lever over i dag også

snart griper du fatt i en ny stokk og

spikker deg en spaserstokk

når solen bores inn i din nakne sprukne hud

er allerede øynene blitt svakere

men fremdeles henger du med i tida,

stadig  puster du iherdig stakkato

Det finnes lysere dager men

pessimisten vil alltid beseire optimisten til slutt slik

englene vil beseire demonene for det er

ikke rom for andre løsninger på en døende jord der

hver og en vil være

nærmere sin egen apokalypse mens

Det drikkes, festes og arbeides

og antagelig drømmer du iblant

at du har elsket

nok en gang kommer vinden

nok en gang drukner du

nok en gang kommer du opp til

overflaten der årene har forsøkt gjøre deg klok og

satt erfaring inn i et perspektiv

hodet er så vidt over vannet

du drukner igjen men

nå ser du noe

En mann kommer gående på vannet

Følg meg, sier han

 

52.

SUKSESS

Jeg møter mennesker innimellom

men arbeider på spreng

Å sy sammen familien sies det

er en kunst

Å få endene til å møtes

er et under

Fritida er et par

drypp i døgnet

Mens jeg gjør forsøket verdt

løper en svart katt over veien

den mjauer om en kamerat om et barn

om en nabo

Jeg graver dypt nedover i den tørre

sanden og finner et brukket

hjerte

på kanten av stupet

……vippende utover mot åpent

hav

 

53.

SISTE NYTT

To fly er styrt inn i World Trade Center

Rundt tretusen antas omkommet i terrorangrepet

Ni ble drept da en bombe smalt i Israels hovedstad Tel Aviv

Nytt massemord avdekket i staten Texas

Henrettelser på trappene

USA bombet Afghanistan

Osama bin Laden skal ha sluppet unna

39 år gammel kvinne sporløst forsvunnet

Kripos er koplet inn

George W. Bush bomber Irak

uten støtte fra FN

Dette var Norsk Krigskringkasting med

gammelt nytt.

en musikalsk godbit;

«Imagine all the people living in peace»

  • John Lennon

Ble ikke han skutt?

 

54.

ERIK, 77 ÅR

«Legen har bedt meg trappe ned på

de der,» sier han og nikker mot sigaretten som

balanserer mellom de digre fingrene

Men Høvdingen henter fortsatt ferdigsydde

som Wyatt Earp trakk revolveren opp fra hylsteret

Han har begravd alle vennene sine

Prøysen. Børli. Olav, Ingstad, Aabel og Thor

Nå sist «Far hass Ludvig»

Fortsatt ser jeg labben over skuldra til Ole Uteligger

Latteren kommer som et buldrende godstog

Stemmen gnistrer når ufred og

urett siver ut leppene

Hosten begynner så vi aner en ende men

han plukker alltid opp restene av

seg selv

Hal toppseil så lenge skuta kan gå skipper

Vi røyker fredspipe til småpludring, skarpe drinker og

slukker flammene over Irak

Det er forbud mot bomber på Vår Herres klinkekule

Han enser ikke sin egen karikatur over kafebordet men

stirrer meg inn i ansiktet med usedvanlig milde øyne

Er det sånn man blir gammel, er alt såre vel

 

55.

KRISE?

Klyper meg stadig i armen og må

ha det inn med

teskje

I alle tidligere liv har ting vært

mer opplagt enn dette

Nå går en ung kvinne

med Sana-sol i kjøleskapet og med langt indianerhår

på jobb

i min by og kommer hjem til

oss

Det mest oppsiktvekkende er likevel at

hver eneste ettermiddag

kommer hun tilbake

(for so long)

og blir natta over

Månestråle har dådyrøyne og snakker

østlandsspråket

Av og til visker hun ømme ord i øret

Hvis dette vedvarer går jeg nedover

i alder. En dag vil jeg snike meg ut bakveien

lettere pussa

med pil og bue som stikker opp fra baklomma,

ringe på til de gamle gutta for å

spørre om veien til

barneskolen

 

56.

NEDTURER

Han trodde 1995 skulle bli

sitt livs verste nedtur så kom

1996 og det stabiliserte seg igjen

Deretter kom 1997 som sprengte

i filler samtlige myter om -95

som det mest redselsfulle år

1997 ble et endeløst helvete

Året 1998 hadde han ingen forhåpninger

til men samtidig så han ikke den store

nedturen

2000 skulle vise seg å bli deadline

sånn sett er det ikke mer å si

heretter

 

57.

EVERYTHING IS BIGGER IN TEXAS

Da vi var små

klinket vi med klinkekuler

Nå som vi er blitt store er

klinkekulene blitt

bomber

 

58.

STATUS QUO

Natta bærer en sort løkke rundt halsen

Dagslyset er et bind for øynene

Han som dasker til hesten er en god venn

At barnet som klippet repet i tide

også plukket ut kulene

er som det skal være

Fra åkeren uler en utstoppet ulv

og musikken, en blues, bærer hennes stemme

Ansiktet preges av en fjern sol

men i ferd med å dale bak fjellene

det han husker er plantet i jorden som gravstøtter

Pulsen tikker i øret

at han kontinuerlig beveger seg på en gravlund

er en selvfølgelighet

 

59.

BALANSE

Først elsket jeg henne

deretter gikk det over til hat

I mellom er tynn som barberblad

Setningene ble like skarpe

Slik er dagene blitt en nøyaktig balanse

for det er kjærlighet det handler om

er det ikke?

 

60.

ADVENT

Overvær dekorerte vinduer,

de blendende granene i halvmørket

Betrakt spurvene på neket

de halvvåkne malende skogskattene

Kjenn varmen fra ovnene

Lytt til trailerne ekspress

i sprengkulde

og sjåførene som nynner

Iaktta den store stjernen som blinker

og sporene i snøen

Se jordboeren lutende

 

61.

TIDSANALYSE

”Look around you on that stairway to the bottom. No one’s watchin’ but that mirror on the wall”

Kris Kristofferson

Det fikk stå til

tenkte turen var overkommelig

På berget ut mot Vesterveien

de som kalles venner

stirrende i munningen

mot den lange tynne fabrikkpipa og

svart damp som siver opp

Pipe på rundgang

latter og trege stemmer

under fjellet så vi folkevogner som smøg seg rundt nikkelverket,

en brun Ford Taunus i bunnen av bakken og

en og annen Renault 12 med huller i potta

Det skulle gå noen år før rullingsen ble feitere

enn de vanlige og jeg som

ikke engang hadde gule fingre

Alt skulle testes, som i laboratoriet

Nå sitter vi her,

søler bort timene på markedsanalyser,

kostnadsberegninger og husutvidelser

Vi er de vi mente var gamle

I sinnets virkelighet er selv hasjen blitt

en godtgjørelse

 

62.

FLOWERS 1970

                                    Til et bilde av Andy Warhol

Du strekker deg mot det breie

og det smale,

det forståelige og

det uforståelige

du søker å utvide perspektivene

du drømmer deg lenger inn

ennå mer inn i uvirkelighet

mens fantasien ikke eksisterer lenger

det finnes nemlig ingen virkelighet

Utenfor er innenfor

en ramme rundt livet

der blomstene heller ikke finnes

der du lette etter dimensjoner du ikke nådde

og slik skal det være

for blomstene skal være gule

slik rosene er gule etter at håpet sloknet

og kanskje ønsker du bare fred

en frihet i hjertet, et spor for jordboerne

og kanskje eksploderer hodet

i et fyrverkeri

hvor fred og frihet krasjer

med hverandre slik virkeligheten er

en soppbombe på himmelen

med uvisshet, håpløshet

En rød sky som fyller opp sinnet

med avmakt,

med kraft

 

63.

DA DET HENDTE

Hun og Han blir borte i tåka

Vi har nettopp sunget siste verset

en gang til

Hun er den nye tida

der stemplingsklokkene for lengst er

avskaffet

Jeg går frem og tilbake

mellom permene

”Skivebom,” sa Kjell Kristian Rike

Lite ante vel vi at tida kunne

nulles ut

Etter omtrent femten strafferunder så jeg noe

Det var en teltplass på et fjell,

og en hard vind som slet i teltduken

Ingen visste hvem som befant seg inne i teltet

men hadde en anelse

Det var omtrent da tida la seg til rette

mellom to fossefall

Muligens var jeg kvitt henne

 

64.

ÅRGANG 1963

Skinnet bedrar

og nå vet vi kroppen forgår

Vi er dermed like langt litt tilbake til tida som var

Det er på det høyere planet det skjer

Stinkende drømmer som

for lengst er reist

og en traktor som spinner i magen

Hva skjedde med årene?

I et knøttlite hjørne av 70-årene

omgitt av hybelkaniner

sitter guttungen

stadig like forelsket

til ingen nytte

 

65.

1974

luktesansen forsvant

jeg kjenner ikke igjen ansiktet

Innenfor murene vakler en skygge

mot nypløyd traktorjord

men veivesenet asfalterte fortiden

pølsebutikken stjal hestene

minnene er arkivert på statsarkivet

men stabukkens huskelapp får dere aldri;

vrinsket ved barndommens hesjer,

eimen av solsvidd gress

 

66.

REGLE VED SAMLIVSBRUDD

Jeg elsker i denne natt

og hodet mitt hviler bløtt

Jeg elsker deg kjæreste skatt

og er våken om jeg er trøtt

Du maler meg som en katt

med soveromsdøra på gløtt

Du fører meg sjakkmatt

når øynene smiler så søtt

Du leier når bakken er bratt

og bærer om du er nødt

Jeg elsker deg kjæreste skatt

men ser i kjærlighet rødt:

For jeg elsker to i natt

jeg elsker to støtt

Jeg elsker hun jeg har hatt

og hun jeg ikke har møtt

 

67.

VED JAMES COBURNS DØD

Den vennlige skyggen

over telefonrøret, langt borte i en fremmed by

Det lange svarte håret,

de myke hendene,

trekkene i ansiktet,

draget av mildhet

ord tastet på en computer

og en katt som maler langt unna

en lun vind blåste i frostmørket

som nyskiftet olje på en trøtt motor

Frostruter på parkeringsplassene,

de tause ropene i bygårdene

en katt som glefser i en overfylt søppeldunk

pakistanske grønnsakshandlere som sover

nattarbeidere

med sigaretten i munnviken

det er den natta James Coburn vandrer

Drosjesjåførene som slumrer

Oslo er ikke uvanlig

men på Lambertseter er det sommer,

det er bare henne som kan temme uroen,

bare henne som kan endre reglene

og han er fire timer unna, i en annen by

det er blitt vindstille

Et hjerte banker saktere i natta

en sjel drømmer seg bortover

og en tråd spinner seg østover, forbi bomstasjonene,

forbi de nattåpne bensinstasjonene

og med lynets hastighet….

Til små bank i hjerterytme mot ei dør

på Lambertseter…

Det var den natta James Coburn vandret

 

68.

OPPSUMMERING – INN I 2003

Under himmelen som ikke er
blå lenger men
kullsort som
gruvearbeidernes fingre
Og vestenfor sol,
østenfor måne
der er elvene for lengst passert
og Dagbladet leter etter
tida, en gammel sliter med blod
på fingrene

På båtverftet hamrer gråkledde menn mot
et skrog,
som kanskje fører oss
videre, men den hule lyden
glir inn mellom nyttårsrakettene
Det er Stiga- turnering
i fotball men Sheffield United
er ute og radioen er ikke ferdig
med Elvis
ABBA roter fremdeles rundt
på hitlistene og skreppetoppen er erobret
av Olivia Newton John
Årskavalkadene svirrer mellom oppgangene
Erik Bye er gått om bord
Tidsmaskinen røpet årstallet

Tidsmaskinen er i ustand
så mye rust kan ikke fikses
Det drysser snø over borettslaget
og i garasjen henger
det gamle verktøyet
Blomstertapetet er revet bort
og CD- spilleren dunker i veggene
Rynning Tønnessen og McCloud er for lengst gamle,
men rir og rir gjennom byen jeg bor i
Vi har vårt personlige Vietnam nå,
mens krigsforberedelsene nå handler om Irak
Orderud tapte mot aktoratet
og John Lee Hooker ble borte
i vinden
Hvorfor møtte jeg ikke B.B,
da jeg spaserte på Beale street?
og hvorfor gikk Festus bort før jeg nådde Dodge City?
Det er ingen som leker Cowboy og Indianer lenger
Waylon Jennings red inn i solnedgangen
og i år feiret jeg
med kvinnen og gråspurven

Vi ble alle tre med videre

Jeg snubler bort til vinduet,
det er dagen derpå,
og søppelmennene er kommet til den gamle gata
Jeg går ut, forsøker å snappe
en tanke, en tydning
skrittene
avtar

Det drypper fra menneskeliv…

 

69.

40 år

I alt som var

lever tida

sitt eget liv, sluttsirenen

på fabrikken,

Storholt, Stensen, Stenshjemmet og Sjøbrend

som går og går og går rundetidene

nedover

der mødre og fedre

har middag fordøyet like etter

geografileksa, barna

som rasler med nøklene til

racerbilene og snart skal trø på gassen

Plutselig oppe i 40!

Men ennå står ikke dommedag

utenfor stuevinduet og

plystrer på alt levende

Ennå lusker katten over tunet

Ennå turnerer Dylan og ennå filmer Kristofferson,

Ennå snakkes det om den aller

aller siste

krigen og ennå

fødes barn

Men altfor mange er flyttet ned i jorda

Alt for mye står på spill

Vi er halvveis nå, kan nesten se over fjellkanten

Å våge dette er pur galskap,

så la oss stikke av

løøøpe gjennom granskogen

med ei yngre kvinne..

 

70.

TIL GUTTA FRA TOPPEN AV BAKKEN

Jeg vet om skrotter som skranglet av ugudelig virksomhet

misligholdt fra dagen før og andre som forsvant inn i samlivet

og ble borte der mens andregenerasjons industriarbeidere kun lever på minnene

og jeg har sett gamle helter spasere rett ut av tida som angrende syndere

slik at han som plasserte oss her får noen spørsmål å svare på

når kontoen vår er gjort opp her nede

Når kompiser jeg plumpet uti samtidig med begynner å skrante

skal jeg hale dem inn med telefonstolper og kronglete ledninger og

hvis noen av dem likevel stikker av blir vi nødt til

et siste påskemåltid som ingen andre vet om

på et språk vi finner igjen på

den andre siden.

 

71.

ANALYSE II

Ikke har jeg lest Hamsuns  Sult og ikke

stått ved enden av Bunhill fields,

undrende ved

William Blakes symbolske

grav

Men jeg har sett mennesker

komme og gå, biler og

jernbanevogner rulle, faktisk

også sittet i et fly

over Grønland

Rikets sikkerhet er fremdeles i fare,

bombene faller

og et sted bortenfor alle solefall venter

en evig gubbe på det

siste signalet

Vi er oppdratt slik, sier vi. Tida

renner ikke ut i sanden

Men like fullt venter vi på det

grønne lyset, når andre så vidt er

kommet i gang med livretten

Eller omvendt

Vi lager båter og hus, plener

og lyktestolper, utbedrer

vei- traseer og

fingrer etter dørklokka ruset

på øl og hverdager etter en

månedlig barrunde

Hvordan vi klarer dette aner jeg ikke

Vi kan like gjerne gå ut midt i tørke-

sommeren, brenne ute, slukke den bunnløse

tomheten og slippe kroken til

bunns

II

«feighet er, til forskjell fra panikk, nesten alltid mangel på

evne til å skape fantasier»

Ernest Hemingway

 

72.

RESTART

I ly av de første skuddene i Dallas

men også langt bortenfor

skuddene mot balkongen der tafattheten

slo som et matt blikk inn i fremtiden

fra presidentens erklæring  om død og

Martin Luther King Jr på

Lit De Parade

Like fullt midt i harde grensesettinger

mellom Korvald og Bratteli

i en rå tackling på løkka der korker fungerer som

overgangssummer

Dernest den fjortende medaljen

for nok en turmarsj, kakaoen som brenner

like rundt svingen

Jeg hadde ikke møtt deg ennå

Vi snek oss usynlige inn i hagene og

trakk raskere enn vår egen skygge,

ikke for eplenes skyld for de likte jeg

aldeles ikke

Vi hilste Thor og mannskapet da vi passerte

Tigris og løp ut av skolegården da klokka ringte

ut for den aller siste timen med den aller

første sitringen i bunnen av magen

Det stemmer at jeg så Grease, men ennå lette jeg

fra alle hjørner til øverst på den stupbratte

bakken der vi hadde vårt eget VM i kappgang

min fredelige kompis og jeg

Ennå hadde jeg ikke sett snurten av deg

Jeg fulgte min plikt der min skjebne var

å bygge broer for sersjantene og

ingeniørkompaniets oberstløytnant som om

det skulle hjelpe noe når jeg ikke en gang turde et eneste

svømmetak, ingen vannkrig

I stedet hjalp filmene med mykporno alle menige

siden jeg bar nøklene til velferdskontoret

Det hendte at noen fant noen men jeg

speidet fremdeles langt etter henne

Senere snorket alle på Kir før

vi sjanglet ut og våknet i en døpefont

møtt av Den Hellige Ånd

Vi dro videre, via Stockholm der

avisene gråt over Olof Palme

Høyt til fjells trodde jeg ikke akkurat bena skulle

bære meg på gullstol men de bar meg ofte og

lenge, det hendte de stanset opp for å

spørre om veien, det er disse samtalene

som fører til noe mer

Barn for eksempel

I min tid som predikant ble jeg så beruset på

kjærlighet at jeg ikke kunne passere vinbutikken

upåvirket, det utartet seg iblant

Etter hvert måtte vi stadig ut å tisse

Vi dro inn i bluesbyen som Lady &

Landstrykeren og sniffet sol i nærheten av

utgangspunktet

Nesten alle ble fedre og mødre

I forhold til de fem lange og brede

vil jeg vel heller mene smale år for de fleste

eventyr har et

snipp snapp snute….

Fra denne stund ble poesien en utvei til

selvbeherskelse

Dette er allerede lenge siden

Dessverre har mange falt av lasset

Jeg fikk ikke treffe deg ennå for andre kom og

gikk videre ut bakveien

Vi endret statsoverhoder og drikkeferdigheter,

gjemte oss for søndagene og tok jobb som

livskunstnere. Alt handler om å leve over

i morgen, vente på napp i skumringen

og ennå hadde jeg ikke møtt deg

I gjennom storm og stille, grenseoverganger,

smidige skjulesteder og kjipe fotballsesonger har jeg

bekymret meg blodig og nokså døende

men guttungen i meg forvillet seg alltid bak

meterhøye strømgjerder og skilter hvor all ferdsel skulle være

strengt forbudt

En natt krabbet jeg ut av nattoget uten å vite

om jorda hadde bestått prøven og jeg dagdrømte meg langt

inn i de neste hundre årene og hele tiden løp jeg

gjennom steder der tida hadde tatt pause

som slagmarkene ved Vicksburg der blåjakkene lå knokkelhvite

under små hvite kors og grønne kilometerlange åkerenger

ja jeg forsøkte til og med et snev av våpenhvile med

selveste Vår Herre

i kampen for å drive på

Jeg så etter henne overalt også der hvor kun

urtidens for lengst avdøde stammer kunne tydet språket

Nå som jeg har møtt henne er det som om trærne

vil sitere en historie fra middelalderen

som om en stemme visker mot mitt indre øre

at apokalypsen er nær eller at det er nå den egentlige

historien begynner

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s