ANALYSE RUNDT FØRTI
- ANALYSE
Din mulige nye kvinne
måler deg fra topp til tå og fester blikket
langt innover i øynene dine
Du blir sikker i din sak da hun
ikke tar fotografier
av deg
som alle de andre
Hun tar et røntgenbilde
og fester leppene sine fast til
dine
Så husker du ikke mer
2.
FRA BARNDOMMENS GATE
Enda en vi kan lese om:
som skyggen av en fjellvåk
svevende over
lemenhjertet
luskende langs bakken
ut av tida
Ordene gløttet ut fra lokalavisen
og fortsatte
langs bakken inn i hverdagen
- OKTOBERBLUES
Jeg godtar oktober uten protester
men legger nakken over en varmepute
det drypper fra strømkablene
en regnfrakk løper over veien
Jeg venter men tida venter ikke
Colargol kommer heller ikke
- FRAFLYTTET (et minne om 70-åra)
Da de kappet strømledningen
mellom hovedhus og fjøs
var allerede husets eiere gått ut av tida
Ansikter kom og gikk, hus ble til tomme skall
hesjer ble til høyballer
Vi flakset inn i 80-årene og 90-årene
som lystige fugler
linerlene gikk over til blues
vi rakk ikke engang å få med oss
låvesvalenes svanesang
5.
1972 IN MEMORIAM
De røde fanene
falmet av tida, den gamle
sliteren, selv blodet størknet av all
kapitalismen
Forfatterne i sine villastrøk,
Marketing Directors
Blomsterbarna som behersker stål,
ramler i oppgangene i klare øyeblikk
og Dylan, den gamle radikaleren,
virrer rundt på arenaene, samler inn
penger for å bli
rikere enn rikest, taus,
har gitt opp
6.
HARESPORET
Han fulgte i fotspora i snøen etter
de andre jordboerne og visste at avstanden
sannsynligvis ville bli kortere da han
så ryggen framfor seg særlig da det skjedde
like før Carl Berners plass og vet at peset
opp mot det høyeste punktet på vidda ville avta
etter en liten pause like under Hårteigen- platået
Snart vil det vise seg at når du drar deg selv lengre innover
enn før vil snart spora framfor deg stanse opp og de vil
følge strømmen og
returnere tilbake til sivilisasjonen, dette hender
i nærheten av alpene like ved verdens ende og det skjer
som regel alltid
I skyggen av blokkstore grantrær blir han tvunget til
å ta et oppgjør med det som ikke vil bli fullt så ukomplisert
som først antatt, det skjer når alle andre har gjort vendereis og
snøen knekker idet du trør uti den fordi det finnes en
lengre solnedgang og en kortere taushet der ingen tidligere
har satt sine ben før og det er nøyaktig der ved
menneskerasens Sodoma at haren, det vesle dyret, vil fortsette
for å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet. Han har allerede
avlagt ed mot carte blanche og spora i snøen er ikke å ta feil av
I grenselandet mellom feighet og avskyelig mot fullfører haren
siste etappen alene på skareføret, mens jeg naive idiot
hopper etter
7.
BYGUTT. MUSEUMSVAKT
Her sitter jeg med bokmålet mitt
Museumsvakta venter på
turistene og andre
bokmål. Rett over veien ligger
nynorsken; eg vakar over tinga deira
medan dei søv
i jorda
8.
MANNEN FRA INDIANA
(James Stewart 1908-1997)
Du var ikke
en metallisk tid som nå,
ikke en oppsvulmet tid som nå,
du var en annen tid,
en tid som kommer og en tid som
går, en metallisk tid, en oppbruddstid
en tid som stanser opp
Mr. Smith kommer til Washington,
en tid fortsetter
under vann går fiskene i garnet
over vann faller trusler,
terrorister fødes og kriger oppstår,
ikke en nydelig historie, ikke en Oscar
En tid stanser,
det er herlig å leve,
en tid som gjespende reiser seg som fugl fønix fra
asken, beveger seg videre teknologisk
og stanser sjenert
Vertigo Vertigo
Denne vennlige klossete
«Please Judy» kan hun ikke motsi,
disse enkle riktige
jeg er ingen engel
En tid hedret de deg
for noe annet, for flymotorer skjærende
gjennom luftrommet og en fiende
som falt, så var han tilbake i ruinene
Mannen fra Laramie,
en brigadegeneral
ensom funderende rundt leirbålet
og en hest som knegget
sakte sleivete talte du
til Marlene Dietrich. Jean Arthur. Doris Day,
Kim Novak og til oss
Alle rødmet. Gloria sang
En tid stanser atter en gang
for å vende tilbake til utgangspunktet
en naturlighet
en konservativ oppriktighet
en mann med moral ikke moralist
I saloonen lyttet regissørene
Alfred Hitchcock. Frank Capra. Anthony Mann,
John Ford og oss
til Mannen Som Visste For Meget,
den siste
En tid blåser den gamle vinden,
en reaksjonær vind,
en lun bris
en vind som nynner
Jimmy, Jimmy, gentleman Jimmy
gjennom gudløsheten og korrupsjonene
i horisonten Shenandoah
og ei måke som flyr inn i solnedgangen,
en stein som faller i sjøen og
et leirbål som blusser opp
sakte sleivete talte du ikke lenger,
leirbålet dør ut,
en tid renner ut i sanden
ei blekke skriver:
The biggest actor in history isn’t here anymore
Vi forflyttet oss tause innendørs,
utendørs stanset en vind
Vi skulle hatt flere slike vinder.
På lerretet ruller Vertigo
nyrestaurert
- ODE TIL JOHNNY
(12. april 1997)
To kompiser kjørte ut i morgenen
Veien finner sangene
Vi finner oss selv
Folsom Prison passeres,
men lite visste vi at dette var siste
sjanse, en altfor sann blues
Vi følger linjen og brummer
I dette landet vil ingen av oss bo,
men denne kvelden ville
ingen av oss være
foruten
Mannen i svart entrer scenen,
plukker opp en grovkornet stemme,
renser luften før
svetten vil piple
I svart til en bedre tid, sier den gamle
Han slåss mot djevelen,
men vi hører Moses tale:
«Oh bury me not
on the lone prairie»
Elvis forlot bygningen
Johnny Cash hadde ennå ikke sluppet taket
Fremdeles savnet jeg noen,
søndag morgen kom luskende
vi kjørte inn i natten
11.
- TRE DAGER I SON
Stien går gjennom opplesningene,
musikken og halvliterne
forbi de hvitmalte husene
og de styrtrike bohemene som jeg tar del i
du passerer pinse,
der de taler i tunger
men mer forståelig enn f.eks. i hjembyens
katedral, eller i ansiktene på Markens
Her er havfruer som jomfruer
med sorte, firkantede stålbriller og magre smil
de skåler fornøyd med vinden
under stjernehimmelen
og små fartøy går til ro i smutthullet
fra Oslofjorden
Deretter vandrer vi alle inn i en ny hverdag
med mindre uvisshet,
med et dypere bilde av tomheten
12.
- VI ER MENNESKER
Vi er mennesker og vissheten er usikker
Sesongene kommer og går
Området er uendelig
Nervegrenene svinger taktløst
med vindens hjemløshet
Vi er hele tida bevegelige men
letingen er resultatløs
Stillheten snakker ustanselig
Vi nekter med fasthetens falske grep
men er bestikkelige mot øyeblikkene
Inni hodene velter ubestemte meninger
mot ei upresis tunge
Situasjonen er fastlåst
13.
GUDS FRED
Jeg som før
ville bli
en kriger for Gud
er blitt min egen krig
som ber om
Guds fred
14.
SKUESPILL
Vi er midt i skuespillet
Vi bærer masker
beveger oss ufrivillig i korridorene
Dørene smeller rundt oss
Spillets gang er
Mendelssohn
Miniatyrer
Monopol
Vi beveger oss varsomt mot korridorens ende
og nådeløst mot filmens;
The End!
Det var valget vi ikke fikk
avgjørelsen vi heller ikke kan gi
Klappsalvene er obligatoriske
15.
ANGST
Balansere er ikke en lettvint jobb
Spør linedanseren
Trening, trening og mer
trening ligger bak
og foran er timer,
dager og
år, og en gang kan
heller ikke
linedanseren
balansere mer
Onde krefter som kreft er
Spar- hjerter kan sies
i kortspillet
Lykke
kan kjapt få en u foran
Balansering skjer
hver dag
og treningen hjelper
kanskje
Nekrologen sa han var
god til å balansere
16.
ENGEL
Glimtet i øynene hennes slukte alle
men hvem var hun?
Ingen fikk se at hun hadde blå øyne
sekundene varte ikke så lenge
Hver kveld gikk hun hjem til seg sjøl
ingen menn fikk bli med henne
Hun valgte å bo høyt oppe i etasjene
de måtte ringe på nede for å få snakke med henne
Menn drømte lange drømmer om henne
da de våknet var sengen våt
Hver dag vurderte de å emigrere til Mexico
de visste hun elsket landet
Hver dag vurderte de å slutte i arbeidet
de bar sorgen tungt over skuldrene
Fem menn lå strødd rundt i kulissene
de var alle langveisfarende
Da hun en dag gikk til butikken,
kunne hun lese sitt eget navn i skyene
Minst to av dem ville aldri elske mer
to andre bukket under for sprit
17.
TIDSKLEMME
Det er sekundene som holder liv
i oss, lyngen i skråningen,
de rolige bølgeslagene
og himmelen en kveld fem over åtte
men det er også andungen og smulene,
blåveisen om våren,
de evige skisporene innover.
Det er også gutten på apache-
sykkelen, indianerbrølet, for så
etter neste blunk:
De lange tynne fingrene,
det vesle luftrommet mellom kroppene,
og lysglimtet i et par øyne.
Først og fremst dette siste, den
lange lengselen
dirrende under hjerteslagene
…..all the time
18.
RESTEN AV DØGNET
Som et fargeløst og nedlagt gardsbruk,
frostskadet i høstmørket
roper etter livstegn
der bare raslinga av løst løv
famler nervøst etter puls
eller som larmen av tunggods
langs europavei 18
når du står langs veien
alene i regnet,
slik er det hver eneste dag;
mellom klokka åtte og midnatt er det slik
resten av dagen er ok
19.
VI LÆRER TIDA
Vi lærer om fullmånen
uten å elske,
om sola
uten å skinne
Vi lærer navnene
uten å være
adressene
uten å be
Vi tackler krisene
uten å lære
mordene
uten å blø
Vi fanger dagene
uten å leve
fremtida uten å tro
20.
ENSOMHET
bortover parketten
subbende
grånet ved demring
lik skilpaddeføtter over
tumleplassen i Zoologisk have
bortover krattskogen
stirrende,
livredd i kveldinga
lik fugleungen som bøyer seg
over reirkanten
fra grantreet
eller skjelvende langs bakken
lyttende med reven snikende,
kattene like ved
stengt inne ved elvebredden
tungpustet natt
strie, dype elva
rennende mot morgen
taus jordboer tygger
fastfrosset på
steintunge tanker
21.
DØNNING
Jeg er skipet i krattskogen
når angsten kommer
tuslende på
silkeføtter
Jeg er mannskapet
på gråsteinen som
manøvrerer
synkende skipet
mellom barnålene
Jeg er pasienten
på lugaren som
dikter ut
pillene på
åpent lende
Jeg er landkrabben
på blåmyra som
gulper opp
pillene med
dønninger
22.
FREDSSAMTALER
Han søkte fred,
men ikke innerst inne
i imperiet sitt
Han søker krig,
en frihet han ikke kan finne
Kjerubene samler seg til krigsråd
og ruller seg i nikotin
de ble enige
23.
PAPIR
Hvite toner fra Beethoven
en sang i lyset for den døde
og røyksignaler der
tause fedre brenner sine
bål i skumringen
Her er pasifister og krigshelter
side om side
en slagmark og blodige kropper
det finnes ingen verdighet lenger
slaget er tapt
men motoren i brystet harker videre
dørene åpnes
annen hver helg og på onsdager
den barnløse ser nedover skråningen
en håpløs historie kommer til syne
farløse skikkelser
men ingen enker
så brått
forsvunnet
halvt grå halvt gamle drikker vante
morgenpils
lar blikket gli oppover mot
vingeslagene til
en kongeørn
papirløse fedre
blåser bort med vinden
ellers er alt som i hvilken som helst
annen krig
noen klarer seg
andre ikke
24.
DELVIS
Den hjemløse vinden
og enda et drag mot en
bladløs vindskjev pappa med
kapsler i lommene
en nedstemt plikt mot
utånding samt det klamme grepet
fra vitnet der ord tres på
en høygaffel for så å
inn i gapet til
paragrafdyrene
en dommerslegge mot eikebordet
allerede blodfattige fedre som blør
i nattemørket ut for å
smuldre bort mellom dryppene fra
ispigger under takrenner samt en
vind mellom larm og musteinsbygninger og
et stoppskilt som byr på lover og bestemmelser
I lyset fra billyktene:
en sammenkomst mellom sludd og
støv
25.
FRA FJORÅRETS HØSTSONATE
Vi faller om og om igjen
i groper, tørrlagte orkestergraver
uten bunn
Barnålene er
teppebelagte entreer,
brannfarlige minner
og spor i stein
Årets konsertaffære surkler
I blaut mose
synker joggebølgen
Symfonien fødes til
klappsalvene
Publikum er i salen
Klokka er stilt en time
Fiolinene spiller opp
smektende, nakne
for fuktige sokker og
blaude konsonanter
26.
SKILSMISSE
De møttes med varme
og gikk inn de samme jordene
De skiltes med kulde
og prøvde å fjerne sporene
27.
TILSTANDSRAPPORT
Det er alltid noen som hyler om at
Alt ordner seg. Det er greit,
sier jeg og går opp på tankeloftet,
baner meg vei gjennom spindelvevet
bare for å hente ned
et smil.
28.
SORG
et dikt
forsøker jeg å skrive
for å gløtte
ut av
det tunge hodet men
noen ganger
er det så stappet at
forsøket på å rikke pennen
mislykkes fordi
den er dynket i
bly og drypper blod
Synderen vet det ikke
dette er et sånt
dikt
29.
LENGSEL
Lengselen som ikke vil gro er
et åpent sår i rommet
blant kopper og kar med
teen og hermetikken og
i skinnstolen foran
dagsrevyen ikke minst utbredt på lakenet.
Bare i lyngen når
den hjemløse
haler de digre grantrærne
til den ene siden og kroppen blir forsøkt
veltet vil lengselen, den inderlige
lengselen bli noe mer enn
en peisvarm
dagdrøm
30.
SAVN
savnet
meisler bort
kjøttet
rundt
nervene
så nå er
smertestillende gjøremål
en del av
hverdagen
31.
SKIP
Det er et skip som
om natten kommer seilende fra
mørkere havner.
Det slipper ankeret ned i
skrammelet mitt.
Usynlige strebere bærer og bærer
i alle rom henger forbudsskilt
Ikke har jeg rørt spriten og
protestert kraftig har jeg
men ustø og
grumsete bruker jeg hele
morgenen på å laste
ut igjen
32.
FRIHET
Spurvene synger
min frihet, min lengsel
Mitt mest bevarte stikker ut en tur
til stillheten fra skogene
Vokteren leter etter skyggene
Selv kan jeg tie,
for noe må man bevare
Men lytt ikke
til spurvene, de taler
min lengsel,
mitt språk
33.
SUMMER OF LOVE
Hun er dynket av vinsommer
og rusler gradvis
over ribbeina
hans
Logrende kommer hun i møte
og som to uatskillelige
vokser to
innover i natten
Urverket tikker ikke
Vinden stanset
Da hun dro ut i morgenen
falt han
mellom to stoler med
en
ramponert sjel
34.
VINDEN OG JORDBOEREN
Skyene dras i samme retning
i en form for rytmisk ro
Havbølgene er enige,
men i en slags rastløshet
Jordboerne imellom forholder seg
som alltid, i alle retninger,
til alle tider, enser ikke tida som går og
går og dagene som ble klippet bort,
aldri endret seg
Vinden bestemmer alt
MANDAG, 37
Her skjer ikke noe
Bare vinden
35.
ANGST II
Det er den udefinerbare angsten
som er verst, sies det
så jeg er heldig
Min er definerbar
Mange slags sykdommer
36.
HIPPIE 1970
message to love
de var alle enige, sang
det samme refrenget
fredsduene kurret i takt med
Jimi Hendrix gitarsolo
The Isle Of Wight Festival
august 1970.
Senere snakket alle om fred,
elsket med alle og seg
selv elsket til døde
Fredsduene kurrer fred,
antikrig!
men snodig nok er det
skuddpremie på slike duer
Luther King.
Rabin
Jesus
message to hate
37.
FATTIGDOM
Det er mange former for å være blakk
Noen steder er man så sulten
for kraftløs til å stå
i matporsjonkø
mens andre derimot
vet ikke om noen slik kø
I enkelte områder på kloden letes det
i stanken fra søppelfyllinger etter
kjøttrester på kyllingben og brødskorper
I en landsby i Afrikas innerste jungel regner det inn i
stråhusene, i palestinske bakgater
finnes svære bombehull i murhusene
Noen steder er det å være blakk hvis man
må kjøre en omvei fordi man
ikke har en tier til
bomringen
38.
NAMSMANNEN
En slik dag
når måltrosten synger en vise for deg
og sollyset glimter i finstasen
pyntet i sin mest humørfylte fargeprakt,
en slik dag
når våren nynner en vise om sommer
ja til og med bilen har vasket seg
for anledningen,
en slik dag
kommer angsten og spiller en blues om deg
deretter beslaglegger den tiden
39.
JANUARMORGEN
Hvis ikke det var for
dette eplet
den gang,
så ble det kanskje ikke slik:
frostrøyken ut av ekspresstogene i kondomdresser
gjennom de lengste skiløypene,
redselen som ulmer like under hardhuden og
dyrekjøpt kjærlighet som vakler mot bitter ensomhet
men også
dyret som kvesser klørne i nattemørket,
døden som venter i grålysningen
40.
TIDEVANN
Rumling i magen oppfattes ikke
men løftene ligger utbredt
som fiskegarn over ei opprørt havbukt,
og fanger det noen av oss
vil det forundre oss mye
Når vinden har veltet varene på gata
setter vi dem bare opp igjen
Snøen som falt i fjor
bryr vi oss om
men ikke valget som kommer
til høsten
Og kysset, denne stadige dansen,
jager dødsangsten utfor skråningen,
brer seg mer og mer
På flere og flere
som om vi ikke har nok
med oss selv
I stillstandens endeløse sekunder skimter vi
ikke tida, annet enn som
den evige vandrer som aldri vil synke
ned i solefallet
Vi strekker oss som plantene mot lyset,
bøyer oss aldri i støvet
og ensomheten er en stri skygge som følger oss
Det er i en slik stund at tida virker å være,
som et usselt
bindeledd
41.
MONOGAMI 2000
livet bortenfor elskov,
og dette besynderlige som kalles kjærlighet,
må fortone seg annerledes
Vi tror det handler om det samme
men vi tar feil
mestre det gjør vi tilsynelatende ikke
Hva annet er verd å slåss for
enn din faste plass ved kjøkkenbordet,
lokalavisa ti over halv fem på rasteplassen,
eller det å være eneherskeren over fjernkontrollen
Men en dag sloknet alt og du måtte
begynne på nytt
Du byttet ut traktekaffen med det lokale bryggeriet
for en periode, men det betyr ikke at du fant
svarene
Vi ser nye svar vi aldri har sett før
galopperer av gårde som
fyrige hingster, inntil
en dag er vi tilbake ved kjøkkenbordet,
på sofaen og de andre stedene, men med et
annet vennlig ansikt
fremfor oss
42.
NY TID
Tastetrykk på tastetrykk
på nett med Australia, Amerika og Andorra
Effektivitet er regelen
det lønner seg
Nye kriger rulles ut og stadig
lever vi i grenseland.
Men på de forgagne bildene
i hode og album
er barndommens tid et falmet glimt
Forurensningen skal visstnok være
mindre nå, dagene skal være enklere,
mer tolerante
Det finnes løsninger på det meste, bare kreft og
republikanere, terrorister og muligens
formelen på
kjønn står uoppklart
men det ordner seg nok det også på en eller annen
kongress
Men at jeg til stadighet forsøker
å grave meg inn i de falmede bildene forblir
en gåte
Hvis da ikke….
ser i speilet…
43.
UTVIKLING
Det er visst blitt slik at forståelsen er
mindre, takhøyden
høyere
Neida, snakker ikke om
toleranse
Det som skjer, skjer ikke
Avkommet på ti år leser tegninga
En liten sak som vibrerer i lomma
så er vi på connection med en damestemme
i en bakgate i Phomh Penh
Når man er halvveis i livet vil man gjerne være
der han er, der han ikke er for eksempel i
for lengst glemte eksperimenter fra
arkeologene i arbeid
i skogen ved grusbanen mellom stjerneblokkene,
detektiv McCloud på hesteryggen
gjennom Central Park
Men mest av alt
fotballspilleren Alan Woodward
44.
DISKO
Diskotekets rytmer forener kjønnene
som møtes midt på gulvet,
det er nå det skal hende
Han hadde sirklet henne inn
Klamme hender finner
hverandre i ly av lampelyset med
hver sin halvliter balanserende i håndgrepet
Kåte blikk, samtaler på tvers av alt
Men få møtes i morgen
Bare nedhogd forventning og
tømmermenn
45.
MANN. ALENE.
«he’s a walking contradiction, partly truth
and partly fiction»
Kris Kristofferson
Den mest strukturerte,
mest ukompliserte og ofte mest
innesluttede sjel, venter tålmodig på bussen
om morgenen ti over seks
Blar seg pliktoppfyllende gjennom
stablene, jogger seg inn
i dagsrevyen og er flink med tall!
Han har tatt patent på
jordboerne og deres jordeliv
Han har bil,
av og til flere biler. I garasjen har han
biljekk, strømaggregat og ekstra
vannforsyning
Kunstneren har kun sporadisk
dette, og har aldri hatt sparekonto
men en dag lusker en kvinne seg ut av
blodårene uten at noen av dem merket noe
Det skjer som regel brått og
brutalt som
infarktet
Han på bussholdeplassen venter ennå, litt blek
men fattet sorterer posten som før og
ser på klokken i egen mentale tilstand som viser seg å være stanset
for lengst punktert
som en salamander som løper et kort stykke
avdelt
Kunstneren maler et av sine daglige bilder. Penselen svinger
dramatisk, rødt og svart på gult
En dag kan vi se på nyhetene at
en mann har henrettet sin kone sine barn og seg selv
En kvinne som kaller seg nabo mener han alltid var hjelpsom
at han alltid var ytterst fornuftig
De sa noe måtte ha hendt med ham
46.
EPITAPH (siste del)
Han befinner seg et sted bortenfor Obstfelder
og veien tilbake
Folkevogner. Datsun. Og slitet opp bakkene,
den vesle tursekken
Aldri så mye som nå er ingen tom idiotisk frase,
men sirkulerende utenfor Sarons Dal,
som en del av 70-årene
Han skulle bare visst han Aril med satelittene og Yassir Arafat
Når lyset blinker på kontoret er det hendt noe
Tapp-tapp, det er bare regnet
Og vinden visker
Fra et maleri stirrer ei naken kvinne
Vi møtes omtrent midt i rommet
Alt er fullbyrdet
Støv, partikler, som snøfnugg over apparatene
Tjue år her inne og restene av planter puster på halv stang
Kaffekoppene synker
Aldri har stillheten vært så synlig
Ennå lyder nedsenkingen
Og Kris Kristofferson på hesteryggen inne i den lange
traileren
Sandpapirrøsten!
Syng, gamle venn, syng…
Ennå er iallfall du her
47.
VISSHET
Vissheten er depressiv
Uvissheten derimot,
men også rømningsveiene
enten de består av trappetrinn, høretelefoner,
pilleglass eller gin
er nøkkelhull å puste mot,
stirre inn i,
inne i den lukkede beholderen vi bor på er
ut mot lyset, scener mot en
regnbue i horisonten før den blir
oppløst
48.
DESTINY
Dumpet ut her som en fugl etter egget,
tvungen utgang til sist, gjør det neppe bedre
Inni mellom alt vi må unngå,
alt vi skjelver for
som nyklekkede fugleunger på prøvetur
nede på bakken i høstløvet
Huller i veien, kreftstatistikker, huggormer, dype
vann, akrylamid, E, 250, E- 330 osv osv,
saltinnhold, passiv
røyking, kortslutninger,
utgått på dato,
mobiltelefoner, mikrobølgeovner, ozon- lag,
krigstrusler, flymotorer som fusker
i luftrommet, den kvasse
kemneren, fisk og for lite fisk
og snømåking sånn tidlig på morgenen
For ikke å snakke om selve endestasjonen:
D O M M E D A G!
Joda, livet har mange utganger
Hvis vi går langsomt,
sniker oss unna hverdagene og
søndagene,
slipper vi kanskje…
49.
BARN
Noen ganger klipper han seg inn overalt,
men ikke så ofte som før
Noen ganger lærer jeg noe
om Revolusjon fra helg til helg
En dag sprang han ut på egenhånd, knabba
tekstmeldinger fra kjæresten min og
ble tatt på fersken mens han
studerte struttepupper i et henslengt Vi Menn
Men ti år er bare en begynnelse
Når bena krysser seg på tvers, når opphavet for lengst
i dets sovende engel består noe
for planetens fremtidige kurs
Når konturer av seg selv, i et nytt
menneske, lærer bort noe nytt, viskes alle
grenser ut
Hvis han vil ha en godtebutikk
henter jeg den. Hvis han
vil bestemme, avsetter jeg statsministeren
Og når han er reist etter helga skjer brått
en vegg av betong der jeg
slepes forvirret og skrekkslagen ut i verden og
erindrer en gammel strofe fra Gasolin:
Hva gør jeg nu, lille du?
50.
ULVENETTER
I ulvenetter er vi nærmest livet
Jordrottene døser lengst inne
Der inne visler også ormene
Når stjernelufta stikker sitt blanke sverd
i naken hud, er svalene for lengst reist
til sydlige strøk
I alle hjem trør jordboere rundt og rundt i sine
sirkler
Kjærligheten holder liv i oss, sies det
Men også angsten for det motsatte
Ingen av professorene har rett
Talene er speilvendt
I ulvenatten finnes svaret
på bunnen av innsjøen, i skimmeret
fra neonlys i Karl Johans gate, i fotsporene
i snøen ned mot garasjen. Men også i vindens
famling i hulrommet i fjellet, i lyden av isskrapen
mot bilruta grytidlig
Det er meningsløsheten
som gir livet
mening
51.
KAVALKADE OVER ET JORDVESEN
Det er som om vi slippes uti havet den dagen
vi blir født, vi jordboere,
mens bølgene fra havet slår og slår
piskes de korte intense
hjerteslagene og noen som vil oss vel
sender flytende tømmer til oss
der vi plasker rundt i det endeløse havet
og finner stadig et eller annet å klamre oss til
det finnes alltid noe å klamre seg til
hele tida rundt og rundt så det svekker oss
Stemetil mot kvalme.
Zestril mot høyt blodtrykk.
Piskende bølger som ustanselig banker oss eldre
mot siste holdeplassen for saltet
forårsaker rust, en prosess som bare fortsetter og
det er sårt med salt i sårene.
Du klamrer deg til noe som ligner et beist
av bark og tre og snekrer tak over hodet
et øyeblikks pusterom,
før olje fra Frigg- feltet smører vinterens
begynnende Rustbobler
Vinden river taket av og
du drukner men
lever over i dag også
snart griper du fatt i en ny stokk og
spikker deg en spaserstokk
når solen bores inn i din nakne sprukne hud
er allerede øynene blitt svakere
men fremdeles henger du med i tida,
stadig puster du iherdig stakkato
Det finnes lysere dager men
pessimisten vil alltid beseire optimisten til slutt slik
englene vil beseire demonene for det er
ikke rom for andre løsninger på en døende jord der
hver og en vil være
nærmere sin egen apokalypse mens
Det drikkes, festes og arbeides
og antagelig drømmer du iblant
at du har elsket
nok en gang kommer vinden
nok en gang drukner du
nok en gang kommer du opp til
overflaten der årene har forsøkt gjøre deg klok og
satt erfaring inn i et perspektiv
hodet er så vidt over vannet
du drukner igjen men
nå ser du noe
En mann kommer gående på vannet
Følg meg, sier han
52.
SUKSESS
Jeg møter mennesker innimellom
men arbeider på spreng
Å sy sammen familien sies det
er en kunst
Å få endene til å møtes
er et under
Fritida er et par
drypp i døgnet
Mens jeg gjør forsøket verdt
løper en svart katt over veien
den mjauer om en kamerat om et barn
om en nabo
Jeg graver dypt nedover i den tørre
sanden og finner et brukket
hjerte
på kanten av stupet
……vippende utover mot åpent
hav
53.
SISTE NYTT
To fly er styrt inn i World Trade Center
Rundt tretusen antas omkommet i terrorangrepet
Ni ble drept da en bombe smalt i Israels hovedstad Tel Aviv
Nytt massemord avdekket i staten Texas
Henrettelser på trappene
USA bombet Afghanistan
Osama bin Laden skal ha sluppet unna
39 år gammel kvinne sporløst forsvunnet
Kripos er koplet inn
George W. Bush bomber Irak
uten støtte fra FN
Dette var Norsk Krigskringkasting med
gammelt nytt.
Så
en musikalsk godbit;
«Imagine all the people living in peace»
- John Lennon
Ble ikke han skutt?
54.
ERIK, 77 ÅR
«Legen har bedt meg trappe ned på
de der,» sier han og nikker mot sigaretten som
balanserer mellom de digre fingrene
Men Høvdingen henter fortsatt ferdigsydde
som Wyatt Earp trakk revolveren opp fra hylsteret
Han har begravd alle vennene sine
Prøysen. Børli. Olav, Ingstad, Aabel og Thor
Nå sist «Far hass Ludvig»
Fortsatt ser jeg labben over skuldra til Ole Uteligger
Latteren kommer som et buldrende godstog
Stemmen gnistrer når ufred og
urett siver ut leppene
Hosten begynner så vi aner en ende men
han plukker alltid opp restene av
seg selv
Hal toppseil så lenge skuta kan gå skipper
Vi røyker fredspipe til småpludring, skarpe drinker og
slukker flammene over Irak
Det er forbud mot bomber på Vår Herres klinkekule
Han enser ikke sin egen karikatur over kafebordet men
stirrer meg inn i ansiktet med usedvanlig milde øyne
Er det sånn man blir gammel, er alt såre vel
55.
KRISE?
Klyper meg stadig i armen og må
ha det inn med
teskje
I alle tidligere liv har ting vært
mer opplagt enn dette
Nå går en ung kvinne
med Sana-sol i kjøleskapet og med langt indianerhår
på jobb
i min by og kommer hjem til
oss
Det mest oppsiktvekkende er likevel at
hver eneste ettermiddag
kommer hun tilbake
(for so long)
og blir natta over
Månestråle har dådyrøyne og snakker
østlandsspråket
Av og til visker hun ømme ord i øret
Hvis dette vedvarer går jeg nedover
i alder. En dag vil jeg snike meg ut bakveien
lettere pussa
med pil og bue som stikker opp fra baklomma,
ringe på til de gamle gutta for å
spørre om veien til
barneskolen
56.
NEDTURER
Han trodde 1995 skulle bli
sitt livs verste nedtur så kom
1996 og det stabiliserte seg igjen
Deretter kom 1997 som sprengte
i filler samtlige myter om -95
som det mest redselsfulle år
1997 ble et endeløst helvete
Året 1998 hadde han ingen forhåpninger
til men samtidig så han ikke den store
nedturen
2000 skulle vise seg å bli deadline
sånn sett er det ikke mer å si
heretter
57.
EVERYTHING IS BIGGER IN TEXAS
Da vi var små
klinket vi med klinkekuler
Nå som vi er blitt store er
klinkekulene blitt
bomber
58.
STATUS QUO
Natta bærer en sort løkke rundt halsen
Dagslyset er et bind for øynene
Han som dasker til hesten er en god venn
At barnet som klippet repet i tide
også plukket ut kulene
er som det skal være
Fra åkeren uler en utstoppet ulv
og musikken, en blues, bærer hennes stemme
Ansiktet preges av en fjern sol
men i ferd med å dale bak fjellene
det han husker er plantet i jorden som gravstøtter
Pulsen tikker i øret
at han kontinuerlig beveger seg på en gravlund
er en selvfølgelighet
59.
BALANSE
Først elsket jeg henne
deretter gikk det over til hat
I mellom er tynn som barberblad
Setningene ble like skarpe
Slik er dagene blitt en nøyaktig balanse
for det er kjærlighet det handler om
er det ikke?
60.
ADVENT
Overvær dekorerte vinduer,
de blendende granene i halvmørket
Betrakt spurvene på neket
de halvvåkne malende skogskattene
Kjenn varmen fra ovnene
Lytt til trailerne ekspress
i sprengkulde
og sjåførene som nynner
Iaktta den store stjernen som blinker
og sporene i snøen
Se jordboeren lutende
61.
TIDSANALYSE
”Look around you on that stairway to the bottom. No one’s watchin’ but that mirror on the wall”
Kris Kristofferson
Det fikk stå til
tenkte turen var overkommelig
På berget ut mot Vesterveien
de som kalles venner
stirrende i munningen
mot den lange tynne fabrikkpipa og
svart damp som siver opp
Pipe på rundgang
latter og trege stemmer
under fjellet så vi folkevogner som smøg seg rundt nikkelverket,
en brun Ford Taunus i bunnen av bakken og
en og annen Renault 12 med huller i potta
Det skulle gå noen år før rullingsen ble feitere
enn de vanlige og jeg som
ikke engang hadde gule fingre
Alt skulle testes, som i laboratoriet
Nå sitter vi her,
søler bort timene på markedsanalyser,
kostnadsberegninger og husutvidelser
Vi er de vi mente var gamle
I sinnets virkelighet er selv hasjen blitt
en godtgjørelse
62.
FLOWERS 1970
Til et bilde av Andy Warhol
Du strekker deg mot det breie
og det smale,
det forståelige og
det uforståelige
du søker å utvide perspektivene
du drømmer deg lenger inn
ennå mer inn i uvirkelighet
mens fantasien ikke eksisterer lenger
det finnes nemlig ingen virkelighet
Utenfor er innenfor
en ramme rundt livet
der blomstene heller ikke finnes
der du lette etter dimensjoner du ikke nådde
og slik skal det være
for blomstene skal være gule
slik rosene er gule etter at håpet sloknet
og kanskje ønsker du bare fred
en frihet i hjertet, et spor for jordboerne
og kanskje eksploderer hodet
i et fyrverkeri
hvor fred og frihet krasjer
med hverandre slik virkeligheten er
en soppbombe på himmelen
med uvisshet, håpløshet
En rød sky som fyller opp sinnet
med avmakt,
med kraft
63.
DA DET HENDTE
Hun og Han blir borte i tåka
Vi har nettopp sunget siste verset
en gang til
Hun er den nye tida
der stemplingsklokkene for lengst er
avskaffet
Jeg går frem og tilbake
mellom permene
”Skivebom,” sa Kjell Kristian Rike
Lite ante vel vi at tida kunne
nulles ut
Etter omtrent femten strafferunder så jeg noe
Det var en teltplass på et fjell,
og en hard vind som slet i teltduken
Ingen visste hvem som befant seg inne i teltet
men hadde en anelse
Det var omtrent da tida la seg til rette
mellom to fossefall
Muligens var jeg kvitt henne
64.
ÅRGANG 1963
Skinnet bedrar
og nå vet vi kroppen forgår
Vi er dermed like langt litt tilbake til tida som var
Det er på det høyere planet det skjer
Stinkende drømmer som
for lengst er reist
og en traktor som spinner i magen
Hva skjedde med årene?
I et knøttlite hjørne av 70-årene
omgitt av hybelkaniner
sitter guttungen
stadig like forelsket
til ingen nytte
65.
1974
luktesansen forsvant
jeg kjenner ikke igjen ansiktet
Innenfor murene vakler en skygge
mot nypløyd traktorjord
men veivesenet asfalterte fortiden
pølsebutikken stjal hestene
minnene er arkivert på statsarkivet
men stabukkens huskelapp får dere aldri;
vrinsket ved barndommens hesjer,
eimen av solsvidd gress
66.
REGLE VED SAMLIVSBRUDD
Jeg elsker i denne natt
og hodet mitt hviler bløtt
Jeg elsker deg kjæreste skatt
og er våken om jeg er trøtt
Du maler meg som en katt
med soveromsdøra på gløtt
Du fører meg sjakkmatt
når øynene smiler så søtt
Du leier når bakken er bratt
og bærer om du er nødt
Jeg elsker deg kjæreste skatt
men ser i kjærlighet rødt:
For jeg elsker to i natt
jeg elsker to støtt
Jeg elsker hun jeg har hatt
og hun jeg ikke har møtt
67.
VED JAMES COBURNS DØD
Den vennlige skyggen
over telefonrøret, langt borte i en fremmed by
Det lange svarte håret,
de myke hendene,
trekkene i ansiktet,
draget av mildhet
ord tastet på en computer
og en katt som maler langt unna
en lun vind blåste i frostmørket
som nyskiftet olje på en trøtt motor
Frostruter på parkeringsplassene,
de tause ropene i bygårdene
en katt som glefser i en overfylt søppeldunk
pakistanske grønnsakshandlere som sover
nattarbeidere
med sigaretten i munnviken
det er den natta James Coburn vandrer
Drosjesjåførene som slumrer
Oslo er ikke uvanlig
men på Lambertseter er det sommer,
det er bare henne som kan temme uroen,
bare henne som kan endre reglene
og han er fire timer unna, i en annen by
det er blitt vindstille
Et hjerte banker saktere i natta
en sjel drømmer seg bortover
og en tråd spinner seg østover, forbi bomstasjonene,
forbi de nattåpne bensinstasjonene
og med lynets hastighet….
Til små bank i hjerterytme mot ei dør
på Lambertseter…
Det var den natta James Coburn vandret
68.
OPPSUMMERING – INN I 2003
Under himmelen som ikke er
blå lenger men
kullsort som
gruvearbeidernes fingre
Og vestenfor sol,
østenfor måne
der er elvene for lengst passert
og Dagbladet leter etter
tida, en gammel sliter med blod
på fingrene
På båtverftet hamrer gråkledde menn mot
et skrog,
som kanskje fører oss
videre, men den hule lyden
glir inn mellom nyttårsrakettene
Det er Stiga- turnering
i fotball men Sheffield United
er ute og radioen er ikke ferdig
med Elvis
ABBA roter fremdeles rundt
på hitlistene og skreppetoppen er erobret
av Olivia Newton John
Årskavalkadene svirrer mellom oppgangene
Erik Bye er gått om bord
Tidsmaskinen røpet årstallet
Tidsmaskinen er i ustand
så mye rust kan ikke fikses
Det drysser snø over borettslaget
og i garasjen henger
det gamle verktøyet
Blomstertapetet er revet bort
og CD- spilleren dunker i veggene
Rynning Tønnessen og McCloud er for lengst gamle,
men rir og rir gjennom byen jeg bor i
Vi har vårt personlige Vietnam nå,
mens krigsforberedelsene nå handler om Irak
Orderud tapte mot aktoratet
og John Lee Hooker ble borte
i vinden
Hvorfor møtte jeg ikke B.B,
da jeg spaserte på Beale street?
og hvorfor gikk Festus bort før jeg nådde Dodge City?
Det er ingen som leker Cowboy og Indianer lenger
Waylon Jennings red inn i solnedgangen
og i år feiret jeg
med kvinnen og gråspurven
Vi ble alle tre med videre
Jeg snubler bort til vinduet,
det er dagen derpå,
og søppelmennene er kommet til den gamle gata
Jeg går ut, forsøker å snappe
en tanke, en tydning
skrittene
avtar
Det drypper fra menneskeliv…
69.
40 år
I alt som var
lever tida
sitt eget liv, sluttsirenen
på fabrikken,
Storholt, Stensen, Stenshjemmet og Sjøbrend
som går og går og går rundetidene
nedover
der mødre og fedre
har middag fordøyet like etter
geografileksa, barna
som rasler med nøklene til
racerbilene og snart skal trø på gassen
Plutselig oppe i 40!
Men ennå står ikke dommedag
utenfor stuevinduet og
plystrer på alt levende
Ennå lusker katten over tunet
Ennå turnerer Dylan og ennå filmer Kristofferson,
Ennå snakkes det om den aller
aller siste
krigen og ennå
fødes barn
Men altfor mange er flyttet ned i jorda
Alt for mye står på spill
Vi er halvveis nå, kan nesten se over fjellkanten
Å våge dette er pur galskap,
så la oss stikke av
løøøpe gjennom granskogen
med ei yngre kvinne..
70.
TIL GUTTA FRA TOPPEN AV BAKKEN
Jeg vet om skrotter som skranglet av ugudelig virksomhet
misligholdt fra dagen før og andre som forsvant inn i samlivet
og ble borte der mens andregenerasjons industriarbeidere kun lever på minnene
og jeg har sett gamle helter spasere rett ut av tida som angrende syndere
slik at han som plasserte oss her får noen spørsmål å svare på
når kontoen vår er gjort opp her nede
Når kompiser jeg plumpet uti samtidig med begynner å skrante
skal jeg hale dem inn med telefonstolper og kronglete ledninger og
hvis noen av dem likevel stikker av blir vi nødt til
et siste påskemåltid som ingen andre vet om
på et språk vi finner igjen på
den andre siden.
71.
ANALYSE II
Ikke har jeg lest Hamsuns Sult og ikke
stått ved enden av Bunhill fields,
undrende ved
William Blakes symbolske
grav
Men jeg har sett mennesker
komme og gå, biler og
jernbanevogner rulle, faktisk
også sittet i et fly
over Grønland
Rikets sikkerhet er fremdeles i fare,
bombene faller
og et sted bortenfor alle solefall venter
en evig gubbe på det
siste signalet
Vi er oppdratt slik, sier vi. Tida
renner ikke ut i sanden
Men like fullt venter vi på det
grønne lyset, når andre så vidt er
kommet i gang med livretten
Eller omvendt
Vi lager båter og hus, plener
og lyktestolper, utbedrer
vei- traseer og
fingrer etter dørklokka ruset
på øl og hverdager etter en
månedlig barrunde
Hvordan vi klarer dette aner jeg ikke
Vi kan like gjerne gå ut midt i tørke-
sommeren, brenne ute, slukke den bunnløse
tomheten og slippe kroken til
bunns
II
«feighet er, til forskjell fra panikk, nesten alltid mangel på
evne til å skape fantasier»
Ernest Hemingway
72.
RESTART
I ly av de første skuddene i Dallas
men også langt bortenfor
skuddene mot balkongen der tafattheten
slo som et matt blikk inn i fremtiden
fra presidentens erklæring om død og
Martin Luther King Jr på
Lit De Parade
Like fullt midt i harde grensesettinger
mellom Korvald og Bratteli
i en rå tackling på løkka der korker fungerer som
overgangssummer
Dernest den fjortende medaljen
for nok en turmarsj, kakaoen som brenner
like rundt svingen
Jeg hadde ikke møtt deg ennå
Vi snek oss usynlige inn i hagene og
trakk raskere enn vår egen skygge,
ikke for eplenes skyld for de likte jeg
aldeles ikke
Vi hilste Thor og mannskapet da vi passerte
Tigris og løp ut av skolegården da klokka ringte
ut for den aller siste timen med den aller
første sitringen i bunnen av magen
Det stemmer at jeg så Grease, men ennå lette jeg
fra alle hjørner til øverst på den stupbratte
bakken der vi hadde vårt eget VM i kappgang
min fredelige kompis og jeg
Ennå hadde jeg ikke sett snurten av deg
Jeg fulgte min plikt der min skjebne var
å bygge broer for sersjantene og
ingeniørkompaniets oberstløytnant som om
det skulle hjelpe noe når jeg ikke en gang turde et eneste
svømmetak, ingen vannkrig
I stedet hjalp filmene med mykporno alle menige
siden jeg bar nøklene til velferdskontoret
Det hendte at noen fant noen men jeg
speidet fremdeles langt etter henne
Senere snorket alle på Kir før
vi sjanglet ut og våknet i en døpefont
møtt av Den Hellige Ånd
Vi dro videre, via Stockholm der
avisene gråt over Olof Palme
Høyt til fjells trodde jeg ikke akkurat bena skulle
bære meg på gullstol men de bar meg ofte og
lenge, det hendte de stanset opp for å
spørre om veien, det er disse samtalene
som fører til noe mer
Barn for eksempel
I min tid som predikant ble jeg så beruset på
kjærlighet at jeg ikke kunne passere vinbutikken
upåvirket, det utartet seg iblant
Etter hvert måtte vi stadig ut å tisse
Vi dro inn i bluesbyen som Lady &
Landstrykeren og sniffet sol i nærheten av
utgangspunktet
Nesten alle ble fedre og mødre
I forhold til de fem lange og brede
vil jeg vel heller mene smale år for de fleste
eventyr har et
snipp snapp snute….
Fra denne stund ble poesien en utvei til
selvbeherskelse
Dette er allerede lenge siden
Dessverre har mange falt av lasset
Jeg fikk ikke treffe deg ennå for andre kom og
gikk videre ut bakveien
Vi endret statsoverhoder og drikkeferdigheter,
gjemte oss for søndagene og tok jobb som
livskunstnere. Alt handler om å leve over
i morgen, vente på napp i skumringen
og ennå hadde jeg ikke møtt deg
I gjennom storm og stille, grenseoverganger,
smidige skjulesteder og kjipe fotballsesonger har jeg
bekymret meg blodig og nokså døende
men guttungen i meg forvillet seg alltid bak
meterhøye strømgjerder og skilter hvor all ferdsel skulle være
strengt forbudt
En natt krabbet jeg ut av nattoget uten å vite
om jorda hadde bestått prøven og jeg dagdrømte meg langt
inn i de neste hundre årene og hele tiden løp jeg
gjennom steder der tida hadde tatt pause
som slagmarkene ved Vicksburg der blåjakkene lå knokkelhvite
under små hvite kors og grønne kilometerlange åkerenger
ja jeg forsøkte til og med et snev av våpenhvile med
selveste Vår Herre
i kampen for å drive på
Jeg så etter henne overalt også der hvor kun
urtidens for lengst avdøde stammer kunne tydet språket
Nå som jeg har møtt henne er det som om trærne
vil sitere en historie fra middelalderen
som om en stemme visker mot mitt indre øre
at apokalypsen er nær eller at det er nå den egentlige
historien begynner
PEACEMANS BLOGG 