I gress, lyng og lidelse

I dempet sollys
sent i mai
ser du skjelettene som
vandrer hvileløst
frem og tilbake i den livfulle
våren, rasler som kjettinger
bæres i kyndige hender
Men vend øynene oppover
og du ser det evige
mennesket traske frem og
tilbake på blåveien
tusenvis av år
millioner av sjeler
puster vind på oss her nede
før leggetid

Tida kan du putte i et
melkespann
eller vente til høsten
måle avstanden i et fugle-
trekk sørover
bare med øynene