Evighet

I gress, lyng og lidelse

I dempet sollys
sent i mai
ser du skjelettene som
vandrer hvileløst
frem og tilbake i den livfulle
våren, rasler som kjettinger
bæres i kyndige hender
Men vend øynene oppover
og du ser det evige
mennesket traske frem og
tilbake på blåveien
tusenvis av år
millioner av sjeler
puster vind på oss her nede
før leggetid

Tida kan du putte i et
melkespann
eller vente til høsten
måle avstanden i et fugle-
trekk sørover
bare med øynene

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s