Stockholm – drømmenes by

feriejuliabbamuseum«Summer Night City» sang Abba i 1978. «Meet Me In Stockholm» sang Sir Douglas Quintet i 1983. Minst like lenge har jeg vært forelsket i denne staselige byen som jeg gjerne utroper til Nordens Paris, Nordens New York og Nordens London, ja alt i hop. Jeg hadde en drøm en gang om å komme til Stockholm. Jeg sang «I Have A Dream» og håpet at en dag var jeg der. Jeg var der allerede året etter, eller det vil si i Uppsala, men med en avstikker inn til selve byen. Jeg var der igjen i mai 2012, alt for lenge imellom selvsagt, men jeg er ingen bereist sjel. Jeg fortapte meg i byen og har lengtet tilbake siden. I forrige uke var jeg der igjen, hånd i hånd, som selvfølgelig gjorde opplevelsen enda større.

Vi er passert midten av juli. Snart banker August på døra. Han er ikke like varm og omtenksom som juli, vanligvis. Dessuten vet man at etter August kommer kjølige September. Livet er kort, sommeren er enda kortere. Stockholm har alt som skal til for å forgylle sommeren 2015.

Jeg hadde lengtet tilbake siden jeg var der for tre år siden. Når jeg var der denne gang gikk jeg slentrende rundt i kortbukser med «my love, my life». Jeg visket henne «honey honey» før vi gikk inn på ABBA-museet, byens nyeste og største turistattraksjon. Køen er lang, så det anbefales å møte opp tidlig på morgenen.

Om jeg ikke var tilbake i byen hånd i hånd hadde jeg dyttet meg ned på en av restaurantene langs Mälaren, eller rett og slett vandret gatelangs. Restaurantene – med mat fra alle slags land – ligger tett som hagl, langs sjøen, inne i sentrumsgatene, Drottninggatan eller i Gamla Stan. Jeg ville suttet på en milkshake fra en av de mange isbarene, fordypet meg i de svenske jentene og det blonde språket. Jeg ville antakelig nynnet til «the day before you came» og tenkt at kanskje er i morgen en helt annen dag enn i dag, bare fordi jeg er i Stockholm. Jeg ville vandret rundt innsjøen til Djurgården, sittet og sunget gamle svenske sanger på «Allsang på Skansen» og tuslet over veien for en visitt på ABBA-museet en gang til. Agnetha var jo tross alt den første store forelskelsen. Jeg kunne fått litt glamour med meg på Kungliga Slott. Jeg ville ikke som Lars Winnerback synger I «Om du lämnade mej nu» latt Stockholm Være.

Jeg kunne tenkt på Thomas Wassberg, Bjørn Borg, Ingemar Stenmark, Fimpen, Bjørn Skifs, Evert Taube og Monica Zetterlund.

Jeg ville ikke lure på om «people need love», for det ville Stockholm gitt meg svaret på. Jeg ville studert de enorme byggverkene fra svunnen tid, bygget med kjærlighet og respekt en gang for lenge siden. Stockholm er jo tross alt en eldgammel by helt tilbake fra 1252. Jeg ville gått over broene, kjent på vinden som rusker i håret. Jeg ville drømt meg bort i gamle synder, drukket mer rødvin og lengtet meg i armene til hun ene. Jeg ville tenkt at livet var evig fordi jeg var akkurat der, i denne byen jeg mest av alt ville være i juli i livet.

Stockholm er en skandinavisk storby som har alt, med det deilige svenske tonefallet som triller rundt i gatene hos de du passerer.

Jeg synes Stockholm skal få lov å markedsføre seg som «the capital of Scandinavia», for det er hva den er. Byen har nemlig alt. København og Oslo kan gå og legge seg. Mest av alt har Stockholm Benny Andersson, Agnetha og Abba-museet, mest av alt var byen blendende vakker fordi jeg gikk der hånd i hånd med hun ene.

Dagen før jeg traff henne ville jeg husket til hver minste detalj.
Dagen etter vil jeg huske for alltid.

Hvis hun bare var en fantasi ville jeg likevel hatt ABBA, med nostalgien som bakteppe, om svunne tider med forelskelse, lyse sommerkvelder uten regnvær, drømmer mer breddfulle enn en jordbærkurv i slutten av juli.

Hvis du likevel skulle være så uheldig å ikke komme deg til Stockholm før sommeren er over, så kan du jo trøste deg med Tall Ship her i byen, eller du kan finne frem dine gullforgylte ørepropper som du ikke kjøpte på Finlandsbåten og spille de ti fineste Abba-låtene, her oppsummert med hjelpende hånd fra en støvete nostalgiker som alltid vil vende tilbake, som Kaptein Sabeltann og Vår Herre i ett og alt. Og om jeg ikke skulle komme meg dit uten hjelp, ville jeg luske meg ned under dekk på en av seilskutene med øreproppene godt stappet inn i ørene, i den skuta som skal tilbake til nettopp byen i mitt hjerte:

  1. Fernando
  2. The Day Before You Came
  3. Like An Angel Passing Through My Room
  4. My Love, My Life
  5. People Need Love
  6. I Have A Dream
  7. One Of Us
  8. Soldiers
  9. Chiquitita
  10. Hasta Manana
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s