Setesdal = Kjempedalen

f1000008

I 2016 var det 150 år siden storkjempa Bjørgulv Eivindsson Uppstad (1789-1866) døde. På mange måter opplever han en nyvunnen kjendistilværelse, nå så lenge etterpå.

I en bok om idrett på Agder som kommer ut ses han på som en av forløperne til moderne idrett. Kanskje ville han i dag vært boksemester, eller mester i en eller annen form for kampsport. Snart vil et helt TV-program omhandle «kjempene i Setesdal», der Bjørgulv var den mest toneangivende.
Da Rune Andersen, Trond Moi og Margit Dale skulle lage bok om mat og kultur i Setesdal er det et helsides bilde av Bjørgulv Myhola som utgjør en av de første sidene. Det er neppe tilfeldig, fortelleren Bjørgulv var barnebarn av kjempa og personlighet i dalen.

Bjørgulv Uppstad giftet seg med Sigrid, datteren til lensmannen og Eidsvollmannen Olav Tveiten, hvis gard fremdeles står støtt på Tveitetunet. Johannes Skar skrev om Sigrid og Bjørgulvs barn:

Dei hadde fem søner; det var Eivind, Olav, Knut, Svein og Tarjei. Bjørgulv var ør til å røda med dei om karsstykkje; men fyrst Sigrid kom, då tagna han. Han herda dei til like frå det allre fyrste; han skaut dei hit i kvila i lause lufti fyrst dei syvja um kvelden. Dei vart gode karer alle, men Knut var borken. Eg spurde han eingong kva det kom seg av, men han var so sigregjeven allstødt, um det var styrken berre det låg i.

knutbjorgulvsonKnut Bjørgulvson (1831-1895) var den mest berømte av sønnene. I boka «Kjempa for Norge (og andre setesdøler)» har jeg samlet flere historier om både Knut og faren Bjørgulv Uppstad.
Det finnes ikke bilde av Bjørgulv Uppstad, derfor har Knut ofte blitt trukket frem i sammenhenger om kjempene. Han er avbildet på postkort, da omtalt som «Setesdalskjempen Knut Bjørgulvson».

Eivind var eldst av Uppstad-sønnene. Han flyttet til Øyestad ved Arendal. Min forfar Svein drev gården Myhola etter en turbulent ungdomstid med mye slåssing, noe som gav han flere netter på vann og brød. Yngstemann Tarjei flyttet på sine gamle dager til Canada. Han er forfar til Haugen-brødrene som drev butikker i Kristiansand og Søgne.

Da mellomste sønnen Olav druknet i et fjellvann orket ikke Sigrid å bli værende i Valle. Dermed pakket de flyttelasset og slo seg ned på Gautestad i Evje.

Der kom Bjørgulv kom med de berømte ordene, «Det e’kje verandi i Evje Sokn. Dei bruke lovi».

Kjempene i dalen har levd. Helt fra jeg var barn på 60-tallet har jeg hørt historier om Setesdalskjempa. Umulig å glemme. Barn husker sjørøvere, nisser, troll og kjemper. De mest virkelighetsnære er kjempene. Kjempene levde og kunne settes navn og årstall på. Dette visste oldefar Bjørgulv Myhola (1872-1968). Derfor brukte han store deler av sitt lange liv til å fortelle historier om bestefar Bjørgulv og onkel Knut. Han ville forevige det som var neverettens tidsalder. Det var han ikke alene om. 26. juni 1971 skriver P. V (Pål Vollen) i Fædrelandsvennen i forbindelse med at han ønsket et minnesmerke etter Bjørgulv eller sønnene hans i dalen.

I dag ligger en stein Knut løftet ved museet. Minnesteinen veier 314 kg. Det er trolig den tyngste steinen som er løftet av et menneske i Setesdal, skrev Setesdølen en gang. Kraftkarene Samson og Torkel Ravndal prøvde seg, men klarte det ikke.

Dette er bare noe av utgangspunktet til at Vidar Frøysnes og undertegnede i atten år har ønsket å gjøre kjempene til turistattraksjon i Setesdal. Da vi begynte var skepsisen for stor. Kjempen og sønnene ble sett på som negative forbilder. I dag vet vi i større grad at dette handler om verdifull historie som ikke må dø ut, men vel så mye om at kjempenes dal kan bli den identiteten bygda trenger for å gi et samfunn i tilbakegang både i næring og folketall et skikkelig puff fremover.

I to år har vi arbeidet med forprosjektet Kjempedalen, med støtte fra Setesdal Regionråd og Bygland kommune. Vi tror Kjempedalen vil tilføre Setesdal ny næring, mer turisme og aktiviteter som kan gi arbeidsplasser og penger til slunkne kommunekasser. Men det forutsetter at folket i dalen og kommunene er villig til å satse og ser muligheter der økonomi ofte er sperre.

Ideen er som følger: De viktigste og mest tydelige sporene fra Neverettens tidsalder finner vi i Setesdal. Hovedsentret for Opplevelsessenteret Kjempedalen kan være hvor som helst i kommunene Evje, Bygland og Valle, men vi har pekt ut museumsområdet på Bygland som en ideell base for senteret. Her skal det like ved veien stå en stor statue av kjempa, kanskje av da han bærer en hest over torget i Stavanger. Den anerkjente skulptøren Aslaug Moi Frøysnes har sagt seg villig å lage statuen. Det kan bli hennes «gave» til hjemkommunen Bygland. I opplevelsessenteret vil det bli synliggjort historier, med eiendeler som er å finne og ikke minst bilder. I tillegg informasjon om kjempene, slektskap, myter og vi vil forsøke å finne ut hva som gjorde setesdølene så sterke. I Amerika ble det sagt man kunne gjenkjenne setesdølene på grunn av deres fysiske størrelse. Det vil bli årlig spel på museumsområdet, gjenoppliving av det gamle Byglands tinget. Strongman-kåringen kan omgjøres til årets setesdalskjempe. Vi har vært i kontakt med Evje kommune om å flytte, evt. ta i bruk det gamle fengslet på Evje, der flere av kjempene satt på vann og brød.

Den Gamle Gaard på Hovden og hytta på Hovsfjellet der Bjørgulv laget omriss av den digre hånda er også severdigheter i Kjempedalen. Kunstneren Olav Bjørgums tegninger har handlet mye om kjempene. Før jul ble rekordmange av Bjørgums bilder solgt på en utstilling i Gvarv. Unike lydopptak med Bjørgulv Myhola der han forteller historier er en naturlig del. Alt dette er bare en grov skisse av hva vi har i tankene.

Opplevelsessenteret vil spesielt være ment for å trekke til seg barnefamilier og utenlandske turister. Suksessen til sjørøveren Kaptein Sabeltann viser barns fascinasjon for styrke. hvilken barnefamilie på vei opp dalen ville ikke stoppe ved synet av statuen? Etterkommere etter setesdøler i Amerika er et annet potensielt publikum.

«Skal vi ta et krafttak for Indre Agder, må vi gjøre det nå. Om noen år kan det være for sent,» skrev førsteamanuensis Jon P. Knudsen i en kronikk i Fædrelandsvennen 5. desember 2014. Knudsen roper et særlig varsko for Bygland, der folketallet har vært nedadgående i en årrekke. Han skriver at i Bygland er i tillegg kommuneøkonomien lite rustet til å møte en slik utvikling i motsetning til hva tilfellet er i Valle og Bykle der kraftinntekter ennå gir handlingsrom.

Setesdølen uttrykker sin bekymring på lederplass i avisa 22. november 2016. Her henvises det blant annet til en forsker på UIA som mener det står så skralt til med folketallsutviklinga både i Bygland og Valle at Setesdal kan knekke på midten.

Vår utfordring er, når forprosjektet legges frem til våren: Tør kommunen ta sjansen på noe nytt, men noe som likevel har dype tradisjoner i dalen. Vil Bygland, sammen med Evje, Valle og Bykle våge å ta sjansen på Kjempedalen?

Statistikk viser at fremtiden for Setesdal ser alt annet enn lys ut. Spesielt gjelder det Bygland.

Er fristet å hente frem et sitat av den nylig avdøde artisten Leonard Cohen:

«Det er en sprekk i alt, det er der lyset slipper inn».

Kjempedalen kan være den sprekken.

(På trykk i Setesdølen 30.12.16)

 

 

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s