Denne lørdagen skal vi yngle rundt igjen og lage støy vi bittesmå mennesker i et bittelite øyeblikk av evigheten i et bittelite land og på en bitteliten klode. Vi må huske på å lage masse leven siden vi bare er innom. Det meste av tiden ligger vi i jorda og blir til jord. Det meste av livet gjør vi ingen verdens ting. Og så har vi på forunderlig vis alle våre ærend.

Vi sirkler om vårt og bryr oss lite om andres såfremt det ikke er noe som irriterer oss. Vi er som maur i ei maurtue.
Tida finns ikke før vi er i den. Derfor heter det at de døde er gått ut av tida.
I denne lille lørdagen blir vi oppfordret til å lufte oss fordi det er varmt og fint men skal bli kaldere til uka.
Jeg skal lufte meg værviser. Jeg skal ut i skogen i dag og på byen i kveld. Jeg skal tenke på henne, og jeg skal vente forandring.

I disse dager er jeg som vanlig opptatt av alt som må løses i Protestfestivalen. Det suger helg. Jeg tenker også at når noen gir millioner til kommersielle prosjekter kunne kanskje noen gi en promille av sånne beløp til Nordens frie filosofiske pustehull fordi vi mennesker trenger det.

• Vi trenger å snakke om de store spørsmålene så vi holder ut.
• Vi trenger å diskutere urett og ufred.
• Vi trenger kanalen som ikke lar seg styre i en eller annen korrekt retning.
• Vi trenger flere som Kurt Mosvold i denne vesle byen i dette vesle øyeblikket av evigheten så vi kan som Høvdingen sa før han ble borte; ikke tie stille men overvåke maktmenneskene.
• Vi trenger å snakke om hvem vi er og hvor vi skal. Vi har det nemlig ikke så greit på denne prikken som enkelte hevder.
• Jeg sier som Rolf Jacobsen. Det er håpløst, og vi gir oss ikke. Jeg gir meg aldri. Det må være mine finske gener blandet med hypokonderen i meg..
• Vi trenger å snakke om livet uansett hva Cornelius mener.

Noen ganger. Ikke så få ganger heller tenker jeg på alle de spennende jordvesen vi kunne hentet inn til den lille plassen vår i september med bare bare én promille av det som gis bort i verdens rikeste land.
Det er en stund til ennå men gambler vi på flere som kommer forventer jeg nesten at minst 10 prosent av byens borgere kommer. Pluss mange utenfra.
Kaos er utgangspunkt for tilblivelse. Vi er bare på gjennomreise alle sammen.

Det trenger vi å snakke om.

Thorvald Steen, forfatteren, sier det så bra i et dikt:

Jeg står på to bein.
Det ene sier:
I dag er ikke i morgen.
Vi kan ikke to ganger stige ned
i en og samme elv.
Det andre sier:
Motstridene krefter
er alle tings far
Jeg er ikke en tanke
innesluttet i en stein.
Jeg lever.
Er bevegelsen.
I spenningen mellom treet
og kullet lever jeg.
i ett og alt:
en del kjærlighet,
en del hat.
Vegen jeg går på er merket:
Så lenge det er liv, si ikke aldri.
I horisonten ruver
en god erfaring:
De som er slått i dag
reiser seg i morgen

God lørdag med eller uten avkom!