Som fraskilt pappa på en barnløs helg er jeg og søndagene som jeg hatet før i tida blitt bestevenner. Det har å gjøre med at man ikke lenger er helgepappa, men annen-hver-uke-pappa. Når man har barna mer blir man gladere.

50-åringen er de nye 30-åringene står det å lese i gårsdagens VG. De er sprekere, lever lenger og har mer penger til å nyte livet, står det også. Det siste gjorde at jeg følte meg litt annerledes. Kanskje er jeg ikke 50, men 20? Tjueåringer har aldri penger til å nyte livet, men gjør det likevel.
Men la oss se på tøyset VG serverer oss, og jeg vet hva jeg uttaler meg om, siden jeg er, ja nettopp 50. (Faktisk snart 51). Er vi sprekere enn noensinne?

Jeg husker min far løp rundt i skogen da han var 50, og at han alltid så likedan ut. Jeg tror ikke vi har endret oss så mye der, eller min far var bare sprekere enn gjennomsnittet.

Tørster vi etter ny kunnskap? Definitivt ikke.

Det trygge er det beste, men gløden i øynene blir veldig til stede når favorittlaget spiller fotball eller man f.eks. dater. Men vi blir mer og mer vanedyr, og er blitt vår egen bestefar, når vi alltid må sitte på samme kjøkkenstolen, alltid har mobilen på samme side og legger opp dagen etter rutiner.

Ny kunnskap er skummel. Vi husker jo så dårlig, og forstår ikke bæret. Kler vi oss trendy? Vi har fått vår stil og tviholder på den, men trendy? Er vi mer kroppsfikserte? Kanskje en anelse. Kanskje fordi så mange av oss skiller oss og stadig må på jakt.

Er du godt gift på tjuende året kan du lene deg tilbake og la magen vokse. Har vi mer penger enn andre? Her må jeg nesten le. Nei, vi har mindre fordi alt er blitt dyrere og regningsbunken trenger to inntekter.

Lever vi lenger? Vel, det gjenstår å se.

Konklusjonen på VGs salgstricks denne lørdagen må være at de fikk solgt noen ekstra aviser og fikk noen av oss til å humre. Jeg fyller ikke 31 om et par uker, men 51, uansett hva VG forsøker å fortelle meg.

Om de spanderer en reise, kan jeg sikkert smørevillig som jeg er skryte litt av de i etterkant.