Frihet til å mene

imagesCAHWQ0M4«Norske kjendiser er blitt så meningsredde og høflige at de like gjerne kan ta på seg foldeskjørtet og kjemme håret,» sier Morten Hegseth i Vgs Rampelysavdeling. Han mener norske kjendiser frykter en ting mer enn døden; å fronte en mening.

I femten år har Protestfestivalen vært en meningsleverandør, som blant annet har innbefattet å få kjendiser til å mene. Kjendisene har ofte hatt klippekort i pressen, de blir lyttet til av den vanlige borger som leser Se og Hør og VGs Rampelys, enten man vil innrømme det eller ikke. Hegseth har et poeng. Alt for mange kjendiser er livredde for å mene noe. Protestfestivalen har vært i hardt vær, frontet politisk ukorrekte tema, blitt stilt til veggs for meninger og blitt beskyldt for å busse flere busslaster med kristne til Oslo for å demonstrere mot den nye ekteskapsloven.

Hva vi i virkeligheten har gjort er å invitere de som til enhver tid tør å mene noe, og gjerne de som mener noe ikke de andre mener. Flertallstyranni er en skummel utvikling. Festivalen er blitt kjent for at mange kjendiser har stilt opp gjennom årenes løp.

Likevel kan jeg si meg enig med Morten Hegseth. Jeg har opplevd kjendiser som ikke vil bli tatt til inntekt for en mening, og jeg har opplevd artister pissredde for å fortelle media om sin festivaldeltakelse etter at vi er blitt tatt til inntekt for en mening.

Heldigvis finnes det hederlige unntak. Hegseth nevner Bjørn Eidsvåg som et unntak. Blant de som har deltatt på festivalen er vel Erik Bye og Kris Kristofferson de mest tydelige eksemplene. Erik Bye sa en gang at hvis han kunne bruke sin kjendisstatus (han likte ikke ordet) til å få sagt noe viktig, så var det verdt statusen. Kristofferson er blant de internasjonale kjendisene som har stilt opp. Over en lengre periode mistet han både platekontrakter og filmroller fordi han «mente noe».

Bilde 038 «Jeg kan se hvordan hele livet blir som en kamp for personlig frihet – frihet til å ytre seg. Jeg har kommet meg ut av flere såkalt sikre liv som ble programmert for meg av andre, og i hvert tilfelle – når jeg gjorde det – var følelsen oppmuntrende, og litt skremmende. Alt dette dreide seg om å tillate seg å være den jeg var og skulle være, og det tror jeg er en kamp for hver og en av oss,» har Kristofferson uttalt ved flere anledninger. Hvis det er sånn at man selger mindre plater eller får færre filmroller, så får det bare være sånn, har han sagt. «Har du fått redskapen er du nødt til å bruke den. For meg har livet alltid vært et spørsmål om plikt i ordets rette forstand. Å ikke ha levd som jeg gjorde ville vært et svik,» har Kristofferson fortalt.

Mye handler om mot til å være fri, og det er viktig for samfunnet og på sikt gir det også kjendisene større kredibilitet. Hvis man ser på hvem som faktisk tør å mene noe av kjendiser i dag, er det ofte den eldre garde. Det kan selvfølgelig skyldes at de står mer støtt på egne bein, enn unge som nettopp har skaffet seg en karriere.

Kjendisene som har stilt opp for «å mene» på Protestfestivalen innbefatter flere enn Bye og Kristofferson. Kjendiser som Anne Grete Preus, Jahn Teigen, Ole Paus, Jan Eggum, Per Inge Torkelsen, Jon Schau, Ellen Horn, Stefan Sundström, Gry Jannicke Jarlum, Helge Torvund, Terje Dragseth, Åge Aleksandersen, Tuva Syvertsen, Unni Askeland, Vigdis Hjorth og avdøde Lars Andreas Larssen og Triztan Vindtorn har alle ment noe på Protestfestivalen.

Morten Hegseth tar opp et viktig tema. Hvis de som har tilgang til folket gjennom media, ikke bruker tilgangen til å formidle noe viktig, hvilke signaler gir det? Miro Arapovic sa at «når friheten har influensa, hoster folket». Mahatma Gandhi sa at «Frihet er ikke verd å ha, hvis den ikke omfatter friheten til å feile». Og for å avslutte med Kristofferson; «Vi må ha Frihet til å kunne ha mulighet til å følge det man i sitt indre mener er rett, selv om det går på tvers av holdninger i samfunnet og selv om det koster».

Før gikk folk på barrikadene for frihetens skyld. Nå går vi på barrikadene for fritidas skyld. Noe er galt med samfunnet når vi ikke tør å si det vi mener. Kjendisene har en spesiell oppgave der med sin tilgang til å nå ut til mange.

Hvis jeg tenker over hvilke artister jeg forbinder med de sterkeste meningene i dag er det spesielt tre som umiddelbart treffer meg; Ole Paus, Åge Aleksandersen og Bjørn Eidsvåg.

Merkelig nok regnes disse også blant de største vi har i dag.

En kommentar om “Frihet til å mene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s