Når Dagbladets Rønnaug Jarlsbo og Trude Lorentzen leide seg leilighet i Oslo og la ut annonse for å tilby sextjenester, ble responsen overveldende. Konklusjonen de gjorde var det var at det var selgers marked. Jeg vil anta at mange av disse var single, selv om også gifte oppsøker slike tjenester. I Oslo bor det ca. 150.000 single, eller aleneboende som man også kan kalle dem. Prostitusjon er verdens eldste yrke. Sodoma og Gomora ble lagt i ruiner av Vår Herre på grunn av all synden, og deriblant prostitusjon. I Ville Vesten hadde de en høyere status som såkalte «gledespiker». I dag florerer fortsatt sextjenester overalt i verden, også her i Norge.

Samtidig har leger og statistikk i dag fortalt oss at det å leve alene er svært usunt. Har det en sammenheng? Antakelig har det nettopp det. Mennesker er ikke mye annerledes enn dyr, som dør uten noen form for nærhet. Neppe i noen tid før oss har så mange mennesker levd alene. Det tyder utvilsomt på «selgers marked». Tidsklemma som har preget landet siden 80-tallet har skapt skilsmisser, og i tillegg er det mange som aldri finner noen å elske, annet enn sporadisk. Klart det er usunt. Klart det gir rom for «gledespiker» og kanskje «gledesmenn». Litt forunderlig egentlig, men når jeg skriver disse to ordene reagerer rettskrivingen på «gledesmenn». Det er nemlig bare gledespiker som er et godkjent ord, og kanskje også mer «godkjent»?

Singeltilværelsen er ikke noe å trakte etter, i alle fall ikke for en mann. Vi menn er ekstra sårbare på det feltet, og statistikken jeg henviser til forteller også at det er single menn som dør tidlig, ikke single kvinner. Det forklarer kanskje litt hvorfor PC ikke ønsker at jeg skal skrive «gledesmenn». Kvinner klarer seg bedre uten oss, enn vi klarer oss uten dem.

Man skulle ikke tro det var flere single menn enn single kvinner, for Vår Herre har strødd ut cirka like mange av hvert kjønn siden han skapte Adam og Eva, hvis man tror på den forestillingen. Hvis man tror på det er det interessant å merke seg at ifølge Bibelen ble Adam skapt først, men Eva utav Adams ribbein fordi han ikke skulle være alene. Altså tyder mye på at vi helt fra skapelsen har vært svakere enn kvinnen.

Med andre ord, vi menn må finne oss noen for enhver pris. Alt tullet med at «jeg har det bra som singel» er antakelig et spill for galleriet.

Men, det er et Men oppi dette. Når man har brent seg er det ikke sånn at man hiver seg uti noe nytt sånn helt uten videre. Eller for noen så er det sånn. Men for oss andre skal vi vite at det vil vare, aller helst for alltid. Og det kan man ikke vite. Her kommer risiko inn i bildet. Er jeg villig til å ta risikoen?

Jeg har som hypokonder lært meg at livet er en risiko i seg sjøl. Stifter av Hypokonderklinikken Ingvar Wilhelmsen har gang på gang fortalt at hvis vi skal gå gjennom livet å engste oss, så kaster vi bort alt for mye tid av livet. Hank Williams sang «You’ll Never Get Out Of This World Alive». Med andre ord, vi kan like gjerne hive oss ut i det på nytt og på nytt.

Men, det er ikke så lett det heller. De fleste av oss har barn. Vi vil ikke risikere noe som går utover dem. Vi vil ikke risikere å ramle sammen foran øynene på dem, som tross alt er de viktigste personene i livet vårt.

Dilemmaene står i kø. Barna har det bedre når pappa har kjæreste. Pappa har det bedre når pappa har kjæreste. Barna har det verre når pappa mister kjæreste. Pappa har det verre når pappa mister kjæreste.

Mange av mine venner har vært kjappe til å finne seg ny. Det kan virke som behovet for å ikke være alene er sterkere enn risikoen for kjærlighetssorg og alt som følger med. To mennesker som deler hus har nærheten sammen, samtalene sammen, maten sammen, opplevelsene sammen og bedre økonomi. Jeg forstår dem.

Først og fremst handler dette likevel om å finne den man faller for, og som faller for deg. Hvis den situasjonen oppstår er det som å finne den berømte nåla i høystakken. Jeg tror kanskje jeg har vært heldig, men det gjenstår å se.

De som blir liggende for lenge på bakken, uten å bli plukket opp, ender kanskje som kunder hos prostituerte, eller råtner opp innenfra, som epler som har ligget på bakken for lenge.

Kjønnsdriften er som kjent vår sterkeste drift.