En voldtekt utenom det vanlige

chedAlle voldtekter er ikke like. Med det for øye bryter jeg meg inn i en diskusjon som er forbudt område. For i dagens samfunn er alle voldtekter like, til tross for at samfunnet har endret seg radikalt. Vi lever i en tid der mye er «korrekt», og nåde deg om du mener noe som ikke faller innenfor normen. Samtidig lever vi i en tid med kardemommelov der «alt er tillatt bare man ikke skader andre».

Vi tolererer mer enn før, men der vi ikke tolererer gis det alt for lite rom for tilgivelse, dessverre.

Unge mennesker i dag ligger med hverandre som det skulle være det mest naturlige i verden, og gjerne hjemme på barnerommet, med foreldrene i huset. Grensene er utvidet. Da vi vokste opp på 70- og 80-tallet var det helt utenkelig. Moralen har endret seg, for regelen er at det er ingen regel, så sant man har tillatelse fra den andre. Men med «slappere» grenser blir holdninger mer uklare og fristelsene kanskje flere.

Samtidig er vi blitt mer tydelige overfor det vi ikke tåler, de forbrytelsene som alle er enige om skal straffes hardt. Et sted går grensen. Vi har altså laget mer flytende grenser, men passerer man den streken er man ikke nådige.

Jeg begynte å fundere på dette på grunn av en sak som er blitt mat for mediene i Storbritannia. Jeg fulgte ekstra godt med fordi fotballaget mitt Sheffield United var involvert. Storscorer Ched Evans var klubbens viktigste spiller for et par sesonger siden. Klubben styrte mot opprykk. Men så ble han arrestert og puttet i fengsel for voldtekt. Klubben endte med å kjempe for å unngå nedrykk. Nå er Ched Evas satt fri etter to år i fengsel. Men saken mot han ser ikke ut til å være avsluttet. Han ønsker å spille fotball igjen, og han hevder seg ikke skyldig dømt etter anklagene. Ifølge Evans var samleiet frivillig, men mye alkohol var inne i bildet hos begge parter. Nå har 157.000 signert et opprop mot at han skal få komme tilbake til klubben og spille fotball igjen. Andre mener han har sonet sin dom. Nylig fikk han tillatelse til å trene med klubben, noe som har satt fart i diskusjonen om den fortapte sønn skal få komme hjem igjen. Bildet er komplisert, for han har jo sonet sin dom, men ved å spille fotball igjen blir han forbilde for de som er yngre enn 25-åringen. Evans selv har beklaget på det sterkeste det han har gjort. Han forteller at voldtekt er en alvorlig forbrytelse som ingen skal utsettes for, men at han har sonet sin dom og bør få spille fotball igjen.

Enkelte på den lokale puben hevder at «det ser ut som hun har våknet opp edru og vært flau for det hun har gjort, og deretter gått til politiet». Det var flere involverte i selve hendelsen. Ifølge kilder «storkoste hun seg» under akten. Uansett hva man måtte mene om voldtekten i dette tilfelle er saken ikke opplagt og den er mange steg frem til f.eks. en ung kvinne som på brutalt vis blir voldtatt på åpen gate av en ukjent mann.

Alle voldtekter er ikke like. Sheffield Uniteds klubbledelse sover nok dårlig om dagen. På den ene siden vil Evans være en solid og etterlengtet forsterkning på laget. På den annen side er det spørsmål hvor mye publikum de mister og kanskje til og med sponsorer. Antakelig tenker de som meg at han har sonet sin dom og dette var ingen opplagt voldtektssak. Og så kommer enda et moment inn som selvsagt ikke skal være formildende, men som man likevel bør ha i bakhodet i en sak som er omdiskutert. Når en ung fotballstjerne går på byen er det nok flere unge kvinner som gjerne vil bli med han hjem. Fotballspillerens naivitet er selvfølgelig at man i fylla ikke forstår sammenhengen.

Men med alt det vanskelige i denne saken og det faktum at han har sonet sin dom burde vel ikke utestengelse fra fotballen på livstid bli hengende med et fotballtalent som Ched Evans. Han er tydelig i sine uttalelser overfor de unge om hva han har gjort galt. Er det ikke også sånn at de som har opplevd noe vondt har fått erfaringer som gjør at de kan gi tilbake noe godt.

Hvis samfunnet heller ikke klarer å skille mellom snørr og bart får vi et problem i mange flere saker fremover, og hvem har rett til å kaste den første stein?

Selv om det er riktig med non-toleranse overfor voldtekt må man se sammenhengen, som med alt annet i samfunnet. Hvis ikke er vi på ville veier. Og en ferdigsonet dom må være ferdig.

Skal den fattige tiggeren som stjeler et brød dømmes like hardt som den kyniske forretningsmannen som over tid har lurt til seg millioner? Skal fotballtalentet Ched Evans være dømt for all fremtid fordi han gjorde noe dumt en gang som ung?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s