Fortvilelsen sitter på en benk

kirkens(Til Runa, Rune og andre som gruer seg til jul)

 

På en benk i en park

Sitter en skapning som roper på deg når du går forbi

Han har briller en gammel grå dress

Røyker en liten sigarill. Han sitter

og roper på deg når du går forbi

Eller vinker på deg rett og slett

Ikke se på ham

Ikke hør på ham

Gå din vei

Lat som om du ikke hører ham

Gå forbi, kjapp deg

For hvis du ser på ham

For hvis du hører på ham

Da vinker han på deg igjen og ingenting ingen

Kan få hindret deg i å sette deg ved siden av ham

Da ser han på deg og smiler

Du lider grusomme kvaler

Og skapningen fortsetter å smile

Og du smiler akkurat det samme smilet

Nøyaktig

og smiler jo mer du lider

Ubeskrivelig

Og du lider jo mer du smiler

Ubehjelpelig

Og du blir sittende

Med stivnet smil

På benken

Barn leker

Forbipasserende passerer

Rolig forbi

Fugler flyr

Fra tre

Til tre

Og du sitter der

På benken

Og vet og vet

At aldri mer skal du leke

Som slike barn

Og aldri mer passere

Rolig forbi

Som slike forbipasserende

Aldri mer skal du fly

Fra tre til tre

Som slike fugler.

 

Ja, så lyder det.

For du vet at Jaques Preverts fortvilelse er din

Skilsmisse. Din ulykke.

Du vet at samfunnet ikke er beregnet

For sånne som deg

Du vet at fra nå av blir hver dag

Kampen for Tilværelsen

Du vet at du aldri mer vil kunne reise

Til det forjettede land

Aldri mer trekke kortet uten hjertebank

Aldri mer gå ut med gutta eller jentene

Aldri mer kjenne de rolige pulsslagene

Du vet at alt er forandret

Ingenting er endret

Maten er den samme

Eiendomsskatten. Bompengene. Huslånet.

Du fryser ikke mindre i desember

Fjernsynsavgiftene er de samme

Søpla er den samme

Veiavgiften forandrer seg ikke

Du fyller på tanken

Har tannbørster til småfolket

Egne klær.

Julegaver.

Bare delte årskontigenter

 

Du vet at når det ropes fra benken

(Eller fra banken)

Må du late som ingenting

Være Bestemt.

Uten at det hjelper.

Du vet du blir aktør

I ditt eget skuespill

Markør i ditt eget ballspill

Du vet at smilet vil stivne

At alt er en avveining

 

Du blir i alle fall ikke utestengt

Fra alle de andre

Oversett av myndighetene

Hvis du ble værende

Hvis du var den som kunne velge

For du vet

Du vet at du aldri mer

Skal leke som andre barn

Aldri bli med på festen

Og aldri mer passere

Som andre forbipasserende

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s