Jeg skal innrømme en ting, selv om det sitter hardt inne.

På denne tida av året hadde det fristet å kunne gå inn på et varmt treningssenter. Det finnes jo så mange av dem, og bare i min bydel finnes både Elixia, Spring, Bare trening og flere andre, uten at jeg husker navnet på alle.

Men jeg er hardbarka motstander av det jeg kaller kunstig trening, omtrent som en gammel venn er motstander av alle former for trening.

Ikke frister det heller å sette seg på sykkelen i ganga med et toalett som utsiktspunkt, og hvor man ikke kommer noe sted. Den står rett og slett stille uansett hvor hardt man sykler. Innbiller meg det er mer trivelig utsikt på et treningssenter. Ganga påkaller den tålmodigheten jeg ikke er i besittelse av, så hva blir konsekvensen? Jo, konsekvensen blir at løpeturene og gåturene sklir ut, for å skli på glattisen er direkte farlig og i alle fall enda mindre fristende.

Jeg leser stadig på Facebook om hyppige treningsturer med drivende rytmer på øret fra et av de mange treningssentre som finnes på alle sider av byen.

I mellomtiden, mens jeg venter på lunere tider, kan jeg jo sette meg godt til rette i sofaen med et teppe over meg, og med rytmene til Barry White og Tina Turner med «In Your Wildest Dreams» på øret – og late som jeg går på ei tredemølle. (Riktig navn?)

For sannheten er at sykkelen i ganga står stadig urørt.

Konklusjonen er vel at et treningssenter kanskje ikke hadde vært så dumt på denne tida av året.

Hvis det var gratis vel og merke.

I gamle dager hadde foreldrene våre stort sett fire månedlige regninger. Det var huslån, husleie (ja, for de fleste bodde i borettslag), telefon og NRK-lisens. Tror knapt jeg har glemt noen. I dag har vi minst det dobbelte. Treningssenter er ikke med på den lista. Dessuten har jeg aldri forstått de som vil bli beglodd mens de trener. For litt siden så jeg også et blogginnlegg fra ei ung kvinne som beskrev seg som velformet. Hun var frustrert fordi menn glodde på kroppen hennes mens hun trente. Jeg forstår godt den frustrasjonen, uten at man trenger å være ei sabla fin blondine som beglos av kåte menn. Det finnes andre måter å ikke like å bli beglodd på. Hvor fort løper han? Løper han rart? Hvem løper lengst? Så ikke han litt morrasur ut? Tenk om han faller død om?

Ja, for min gamle venn som ikke trener er veldig opptatt av at menn som løper faller død om. Derfor vil han ikke trene, og han er allerede i en alder der det er for sent å falle død om.

Et annet argument mot treningssenter er at det er kunstig. Vi har et langt og lite folksomt land. Man kan gå eller løpe på langs eller på tvers, i skog, i gjørme, på veier eller på stier. Fuglene synger. En elg kan plutselig stige ut av skogen. Sola kan være rød og vakker på denne tida av året. De hadde ikke treningssenter før i tida. Naturen fungerte utmerket. Og så fikk man frisk luft i tillegg. Ikke minst var det gratis.

Men jeg må altså innrømme det. På denne tida av året frister det litt. Sofaen er mer fristende enn å brekke lårhalsen, noe vi på 50 + gjør i blant. Å brekke lårhalsen er i verste fall dødelig. Det har jeg erfaringer med i nær familie.

Så det tryggeste inntil videre blir nok sofaen, til snøen kommer, for da finnes andre treningsmetoder man ikke kan bedrive på et treningssenter.