Jeg er like sulten på dikt

som på mat og kvinner.
Aller helst søker jeg de
støvete, bortgjemte og
ubrukte der jeg må
sprette opp sidene med
brevkniven.

Jeg jakter som gullgraveren
etter gull, som Van Gogh etter
gulfargen, Nupen til han fant
blåfargen.

Til tenners gnissel, døyvet i
Vodka og nervetråder i ulage
jakter jeg, dypt nede i
bibliotekets nederste kjeller
bak de glemte romanene
med gotisk skrift
og til slutt lange turer
etter de små filialene
i de minste bygdene
der fornying er årets nyord.

Hvis jeg fant en liten
tynnslitt av år
uåpnet, tidlig 70-tall
tar jeg dansen rundt månen
uler med ulvene før
jeg bevarer dem som en
mor våker over sin
nyfødte