Diktromanse

Jeg er like sulten på dikt

som på mat og kvinner.
Aller helst søker jeg de
støvete, bortgjemte og
ubrukte der jeg må
sprette opp sidene med
brevkniven.

Jeg jakter som gullgraveren
etter gull, som Van Gogh etter
gulfargen, Nupen til han fant
blåfargen.

Til tenners gnissel, døyvet i
Vodka og nervetråder i ulage
jakter jeg, dypt nede i
bibliotekets nederste kjeller
bak de glemte romanene
med gotisk skrift
og til slutt lange turer
etter de små filialene
i de minste bygdene
der fornying er årets nyord.

Hvis jeg fant en liten
tynnslitt av år
uåpnet, tidlig 70-tall
tar jeg dansen rundt månen
uler med ulvene før
jeg bevarer dem som en
mor våker over sin
nyfødte

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s