Mer sexfokus, mindre sex

sex_flickr_spec-ta-cles_fullEtter tabukvelden på Protestfestivalen sitter man igjen med en del spørsmål. Her dukket det opp mange tabuer, tema som burde komme oftere frem i lyset. Det gjelder abortspørsmålet, de negative sidene ved å skille seg, frivillig barnløshet, at også kvinner slår, borgerlønn mot fattigdom og det faktum at middelklassen som blir stadig rikere bestemmer utviklingen på samfunnet. Ingenting av dette stjal overskriftene i media. Det gjorde Hege Grostad som tok til orde for prostitusjon som samfunnsgode, eller mer kos som hun ettertrykkelig poengterte. Det er intet nytt under solen at sex selger. Journalister er som oss andre, de pirres av sex. Men fokuset står som et paradoks mot det forskere har kommet frem til.

I dag snakkes det om en aseksuell revolusjon. Det til tross for at det aldri har vært så lett å finne seg en partner. Det å finne noen å ligge med har aldri vært enklere, men flere og også flere yngre trenger potensmiddel for å vekke lysten. Roland Paulsen skriver om dette på svenske DN. På Tinder kan man sortere bort «de uinteressante» eller velge noen ved å sveipe til høyre eller venstre. Ideskaperne bak den norske datingsiden Sukker har blitt millionærer. Det er fullt opp med innbydende profiler på både Match og Møteplassen og utallige andre nettsteder. Nettdating er den nestvanligste måten å finne en partner på.

Til tross for dette kan det virke som seksualiteten ser ut til å lide, skriver Paulsen. Ifølge United Minds har antallet ligg pr. innbygger aldri vært så lavt siden hippiesommeren 1967. Dette gjaldt Sverige, men trenden gjelder for hele verden. Nå diskuteres utbredelsen av «desire disorders» (lav sexlyst) og hva som er årsaken til at menn under 40 år ser ut til å få større problemer med impotens. Viagra setter stadig nye rekorder, og særlig blant yngre mennesker. Mange ser ut til å ha mistet lysten, i jungelen av potensielle partnere.

Har dette «kjøttmarkedet» forstyrret seksuallysten? Bibelen kan se ut til å gå seirende ut av verdispørsmålet ved å fremheve ekteskapet «til døden skiller dere ad» som den beste måten å dele et samliv på.

Det står i så fall i grell kontrast til behovet for kos, slik Hege Grostad tok til orde for på festivalens tabukveld og slik media valgte å fremheve dette som det fremste tabu fordi folk var «stillest» da hun formidlet sitt budskap. Jeg overhørte en samtale etterpå om dette, der det fremkom at stillheten nok heller skyldtes en slags flauhet hos publikum.

Man kan se kos og sex adskilt slik vi gjorde på Protestfestivalen i fjor da vi for første gang i Norge presenterte den nye europeiske trenden «cuddle party» som går ut på at fremmede mennesker legger seg i «bunker» og tar på hverandre uten at det foregår noe seksuelt. Det er rett og slett bare behovet for nærhet, det å bli strøket på, som blir tilfredsstilt. I intervjuer forteller de som har prøvd cuddle party om større selvtillit, bedre humør, bedre psykisk og fysisk helse osv.

Stadig flere lever alene, enten over lengre tid eller i perioder. Behovet for kos burde således være høyaktuelt. I dyrenes verden vet man at mange dyr dør uten nærhet. Vi vet at mennesker trenger nærhet for å ha det godt og at de som lever alene statistisk dør tidligere.

Kan det tenkes at det enorme fokuset på sex, prestasjoner og attraktivitet gjør at mange mister lysten og gleden og ramler av lasset? Kan det være årsak til at en økende trend med aseksualitet?

Roland Paulsen nevner den franske forfatteren Michel Houellebecq som forklarer hvordan nettdating kunne se ut på begynnelsen av 90-tallet. «165 58K 90 TP» var en typisk måte å innlede en samtale på for en kvinne. Det første tallet sto for lengden, det andre for vekt og det tredje for brystmålet. En kvinnelig dater kunne få tallet «20/8» fra en mann. Det første tallet sto for erigert lengde. Det andre for bredde. «Antakelig en smule overdrevet», repliserte Houellebecq. Forfatteren diskuterte muligheten for å brenne en CD-skive der verdensbefolkningen var delt opp i disse målene, som en summering av det viktigste for menneskeheten. Bildet ville på den ene siden vist den seksuelle konkurransen og på den andre siden depresjonen den ville føre til, som seksualitetens hoffnarr.

Forfatterens kritikk retter seg først og fremst mot 68-generasjonens «seksuelle revolusjon». Det som psykoanalytiker Wilhelm Reich og Herbert Marcuse hadde forestilt seg som en vei mot sosialismen, ved å bryte med den borgerlige moralen og sinnets oppvåkning, ble i stedet startskuddet for en narsissistisk æra der seksualiteten ble et smøremiddel for kapitalismen. Konkurransetenkningen som tidligere var begrenset til økonomien spredde seg til den intime sfære. Pornoindustrien eksploderte, prostitusjonen økte. Seksualmoralen ble slik at man fikk plusspoeng for å ligge med flere, minuspoeng for kvinner. Skjønnhet, ungdom og makt tok over, ifølge Houellebecq.

Sekstiåtterne må ha bommet på sine intensjoner. Den seksuelle revolusjonen førte til friere abortlover, tillatt homoseksualitet, friere samtale og i det hele tatt det man i dag kaller et friere samfunn. Alt dette er nok i tråd med sekstiåtternes intensjoner, men ikke konkurransen, kapitalismen og alt det andre som har fått større fokus.

Hvor mange man får ligge med avgjøres av valutaene (økonomi, kulturell og sosial kapital) men først og fremst hva sosiologen Catherine Hakim kaller «erotisk kapital» (forenklet: seksuelt attraktivt utseende).

Menn går mer etter utseende enn kvinner, selv om det kan virke som det er i ferd med å utjevne seg. Likevel er det sånn at kvinner gjerne søker jevngamle menn, selv om min gamle bekjente Helen North (Grethe Nordgård) tar til orde for eldre kvinner som liker yngre menn i boka «A Diary of a Norwegian Cougar». Menn vil helst ha mye yngre kvinner, selv om de kanskje må medberegne å få et ekstra kull med unger i moden alder.  Kvinnene skal være attraktive og unge, gjerne så unge som i 20-åra uansett alder på mennene.

«De skäms över att ha ett förhållande med oss som är lite kraftiga», fortalte en kvinne. «Men man duger att ha till sex.»

Når man ser alt dette i lyset forstår man kanskje litt av den nye oppdagelsen, at mange har fått problemer med manglende seksuell lyst. Det får meg til å tenke på en linje i en av Kris Kristofferson sine sanger.

Låta «Burden of Freedom» ble fremført av Julie Gibb på årets Protestfestival. Her synger Kris:
«Hjelp meg å bære byrden av frihet. Og gi meg mot til å være den jeg kan være».

Media bør revurdere fokus fremover. Sex er i ferd med å bli et slitt begrep. Tabu er noe av det Øyvind Kleiveland og Morten Dahle Stærk snakket om. Tabu er sex og samboerskap som synd, og at man ikke skal bryte ekteskapet, uansett.

Byrden av frihet kan bli blytungt. I et samfunn der stadig flere lever alene, kan det se ut som vi trenger i større grad å bry oss, mer verdifokus, mer kos og mindre sex.

Kanskje får man lyst på mer sex.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s