Hvert eneste øyeblikk på jorda teller. Hvert sekund og alt du gjør, for det verste du kan finne på er å slenge bort dyrebar tid. Derfor trengs en ny radikal visjon, hevder den svenske filosofen Martin Hägglund som på kort tid har blitt superstjerne i USA.

Svensken er bare 43 år, er allerede professor ved Yale University og har satt seg som mål å vekke «trosfeller» og «sovende kristne», med sitt budskap om at livet må leves her og nå. Han mener døden er en velsignelse og en nødvendighet for at livet skal bli meningsfullt. Hägglund er ingen Richard Dawkins, selv om de deler troa på ateismen. I stedet er han inspirert av så forskjellige personligheter som Karl Marx, Karl Ove Knausgård og Martin Luther King Jr.

Hägglund brukte seks år på boka «This Life, Secular Faith and Spiritual Freedom», som nå er utgitt på svensk med tittelen «Vårt Enda Liv». Mye tyder på at boka – om mulig – kan få enda større suksess i hans hjemland, ett av verdens mest sekulariserte land. Budskapet er klokkeklart: Det er ikke drømmer om det evige liv, men det endelige og avsluttende livet som gir livet mening. Han gyver løs på vårt rådende økonomiske system, som henger nøye sammen med hva vi velger, og hvor vi må rette fokus. Han mener et nytt økonomisk system er eneste løsning på klimatrusselen. Tankesmien Timbro kaller Hägglunds tanker «maoisme på syre». Det kan se ut som budskapet har fungert fint som dop på amerikanere, som nå går mann av huse for å komme seg inn i svenskens tankeunivers.

Selv mener han oppmerksomheten skyldes tida vi lever i, som han kaller en krisetid. Hans visjon er å bruke tida på å leve livet her og nå. Om det bruker han begrepet «åndelig frihet». Hägglund argumenterer med at religiøs tro, eller troa på en evig himmel, bare skaper problemer for vår åndelige frihet, fordi troa i seg selv gir svar på alle spørsmål når vi legger opp livet for å forberede oss på det neste. Kapitalismen gir samme begrensning som religionen, fordi vår tid er dyrebar og det ligger i kapitalismens natur å hele tiden tenke profitt. Hvis man har det man trenger, må man likevel streve etter å tjene mer for profittens skyld, for den kommer alltid i første rekke. Hägglunds sekulære tro er etter hans syn nødvendig, fordi den medfører overgivelse til dette livet, uten Gud, og uten noe neste liv. Han ønsker ikke å dele oss i religiøse og sekulære mennesker, men i stedet legge vekt på det som forener oss, det som er viktig, det vi hengir oss til, og de felles verdiene vi har.

En av dem Hägglund har studert, er den kristne forfatteren C.S. Lewis. Han bruker Lewis egne uttalelser for å rettferdiggjøre sekulær tro, både kollektivt og individuelt. Når Lewis går igjennom en krise etter å ha mistet sitt livs kjærlighet, mister han ikke troa, men konstaterer at evigheten ikke kan gi han det han så desperat ønsker, nemlig å ha henne ved sin side. Hägglund oppdager at det som gjør livet mest meningsfullt – kjærligheten til den vi deler det med – kan gå tapt, og at den er noe man bare har en begrenset tid. Han anser at evigheten, der det ikke skal være smerte, lidelse, sorg eller død, heller ikke vil gi glede, lidenskap eller noe annet, fordi det er ingenting der å strekke seg mot.

Martin Luther King Jr. var kristen, men Hägglund har brukt pastoren som eksempel på  viktigheten av å erkjenne en sekulær tro. I sin siste tale snakket King om å nå det lovede land, med dobbel betydning, og at han kanskje ikke ville nå dit. Talen var religiøs, ikke sekulær, men i mange religiøse settinger er det menneskelige livet like viktig som en eksisterende Gud. Gjennom praktiseringen av å stå sammen kan mennesker få et nærmere forhold til dette livet. Når King snakker om det nye Jerusalem, er jo det klassisk i kristen tro, men han snakker også om det nye Memphis, som han kanskje ikke vil nå. Han snakker om sosial frihet for alle.

Erkjenner vi at vi er forgjengelige, må vi leve her og nå. Hvis man fjerner muligheten for død, tar man også bort muligheten for liv. Hvis man tar bort muligheten for sorg, tar man også bort muligheten for glede. Sekulær tro tillater en å akseptere død som død og muligheten for at noe kan ta ugjenkallelig slutt. Og fordi noe kan bli borte, er det viktig å være trofast og bry seg om de levende, samtidig som vi hedrer de døde, hevder Martin Hägglund.

Det er forståelig i en tid uten Gud, at Hägglunds bok vekker oppsikt, men ikke alle svenske filosofer ville vært enige. Emanuel Swedenborg (1688-1772) hevdet at livet på den andre siden påminner så mye om jordelivet at mange ikke en gang forstår at de har forlatt den fysiske verden og våknet opp i den åndelige. Flere religiøse ledere og filosofer i USA hevder at et samfunn uten Gud vil forfalle til egoisme, kriminalitet og sosialt kaos. Den amerikanske filosofen Dallas Willard (1935-2013) har sagt at hvis det å være kristen bare handler om å få sine synder tilgitt, slik at vi kommer til himmelen når vi dør, har kristentroa lite å bidra med til livet her på jorda.

Religion er i tilbakegang i Norden som i USA, slik presten Trond Bakkevig skrev i Vårt Land nylig. Mye tyder på at mange av dem som fortsatt tror, trenger å vekkes opp. Derfor blir jeg ikke overrasket, dersom Martin Hägglunds visjon vil få fotfeste også i nordiske land.