Side 117 av 117

Nå eller aldri

Svein Inge Olsen Legg igjen en kommentar

Alt er bare fortid og trøbbel
der broket sti videre er dekket med blod og bråket
utenfor vinduet, fra gule busser og blytunge
firehjulstrekkere, lastebiler lastet med stein, sørpe fra
utenfor barnehagen, trådløse telefoner med ryggdekning og rekkehus.
Sannheten snakker ikke til meg og svarer heller ikke på mine spørsmål.
Alt er uten røtter med gjennomtrekk og etterlatte
fotspor, som fra dikteren Triztan og alle de andre som ikke viskes ut.
Uansett hvor jeg går er det visne blomster og labert, uansett
Hvordan det står til er det risset inn navn på de som aldri sank i havet.

Alt er bare fortid og trøbbel
på planeten som skjærer grimaser i ren desperasjon,
i tid som forflytter seg konstant, til toget stanset og pustet ut for siste gang.
Det er bare snakk om sirkulasjon, ikke bevarelse.
Snakk ikke om befrielse eller soning.
Gråt ikke over spilt melk.
Når du begynner å få draget rasler namsmannen med nøklene.
I det du skal begynne har allerede noen dratt.
Jeg vil ikke se at kalenderen er gått ut, eller at stedet du bor
Fikk et strøk maling.
På en falmet plen går en tynn gammel mann med stokk.
Du skal vite at dette er håpet. Han skal fortelle.
Jeg skal fortelle.
Det er så mye som ikke er sagt, for lite som er sagt.
Tiden er inne for tilblivelse når sekundviseren er korrupt.
Jeg fester et bilde på netthinnen,
Snurper igjen munnen.
Nå eller aldri!

Jeg er blitt blogger

Svein Inge Olsen Legg igjen en kommentar

Endelig har jeg mitt eget sted til å få ut frustrasjon, tanker og ting som opptar meg. Jeg tilhører de eldre engstelige fedre, de som er samfunnsengasjerte, de som er sportsinteresserte og som ser frem til fotballsesongen, som for vår del starter søndag, de som er mer enn gjennomsnittlig musikkinteresserte, de som er hypokondere med legeskrekk, de som har et nostalgisk forhold til 70-åra, de som aldri kan få nok av USA, de som er mer enn gjennomsnittlig interessert i slektshistorie, de som er glad i dikt, de som synes bomringer burde forbys, de som liker westernfilmer og slik kunne jeg fortsatt. Kort sagt, dette er meg. Og jeg kommer til å skrive her, smått eller stort, daglig eller en gang i uken, alt ettersom behovet melder seg.

I dag skriver vi fredag, og disse fredagene kommer alt for fort. Fredager er ok, men lørdager og søndager er ikke ok. Jeg tilhører den kategori mennesker som ikke kan fordra søndager, fordi tomme gater og stengte butikker gir uro og rastløshet, kanskje angst også. Det er forunderlig det med at angsten som regel dukker opp som oftest i helgene. Denne helgen er ikke så aller verst, for søndag kveld spiller Start bortekamp mot Godset, i den første serierunden i Eliteserien etter opprykket nå sist høst. Lørdag spiller laget mitt i England Sheffield United hjemmekamp mot Derby. Mitt håp er at de rykker opp i Premier League, da er jeg lovet selskap til Bramall Lane. Dessuten er jeg i jobbemodus denne helgen, som alltid. Mandag holder jeg foredrag.

Jeg har 3 barn, en gutt på snart 16 år, en som fyller 4 år denne sommeren og ei lita jente på 1 år. Det er slitsomt, men utrolig moro, og det gjør noe med en som menneske. Det er på mange måter annerledes å få barn når man er en middelaldrende gubbe. Jenta er overalt og jeg opplever at disse to må er ekstremt forskjellige. Gutten tar ingen sjanser, må være sikker før han foretar seg nor og det han spiser er et veldig lite utvalg, kresen med andre ord. Jenta er helt motsatt, hiver i seg alt, klatrer i trapper, kaster seg utfor ting og det er ikke uvanlig å finne bildekk fra storebrors biler i bleien hennes.

Nå har jeg et par ting som opptar hodet mitt denne helgen mer enn noe annet. Jeg trenger en arena i september, til party og konsert, og så er det den forbaska uroen….