Undertegnede, Roger og John Arne (150 år)

Ny uke og nye muligheter. Det trengs. Våkna tidlig i dag med angst for at noe var galt. Vettskremt sovnet jeg til slutt igjen, og våkna litt mindre redd. Det er litt av hverdagene til hypokondere. Noen ganger er fantasien så heftig at jeg til og med tenker at jeg bruker angsten som unnskyldning for at det kanskje er noe alvorlig galt. Det er slitsomt å leve sånn, men etter 50 år må man vel regne med at det ikke blir bedre. Jo eldre man blir jo større er sannsynligheten, for å si det sånn. I dag er det nye utfordringer eller på stedet hvil når det gjelder festivalens budsjett som ikke går opp. Fredag venter vi avklaring på en spennende avgjørelse som gjelder noe som er tilknyttet festivalen. I morgen kommer ungene, og i kveld blir det årlig middag med to av mine beste venner på Mother India. Vi møtes rundt bursdagen årlig, siden vi alle tre er nøyaktig like gamle og skiller bare ni dager med meg som den eldste av oss. I fjor da vi fylte 150 skrev jeg et dikt ut fra treffet som jeg tenkte å dele med dere igjen. I morgen er vi i april, som er årets beste måned. Det var ikke uten grunn at Bjørnstjerne Bjørnson skrev «Jeg velger meg april». Det er heller ikke uten grunn at påsken ofte er i april. Påsken som handler om så mye og er så mye. Vi tre som møtes i kveld har kjent hverandre siden tidlig på 80-tallet. Vi har forskjellige utgangspunkt og forskjellige liv bak oss, men vi har opplevd mye sammen, som gamle venner ofte har. Når byens beste restaurant huser oss i kveld har vi garantert mye å snakke om.

KRIGERNE

50 er ingen alder! Ikke i dag.
Å jo, da, du lurer ikke en
Gammel ringrev med
Høflige fraser.
Når du kritter rundt barndommen
Slik etterforskeren kritter rundt
Liket, har åra pakket seg inn
I hvite høyballer henslengt ved
Et avmagra og døende gardstun.
Barna du fikk i moden alder
Er fortsatt små.
Derfor ser alt annerledes ut.

I en indisk kjeller slenger de tre
Buddisene John, Roger og
Undertegnede livet på bordet,
Blar opp husmaling,
Gåturer etter endomondo og
Kalkulerer sviktende helse.
Det knirker i leddene når de
Hever glasset, eller er det bare
Innbilning.

Han ene steller med gullbarrer,
Som fredløse raner.
Han andre fomler med tall
Han tredje er fortelleren,
Som også står for underholdningen.

Gledespikene serverer gamlingene
Som tar et siste overblikk rundt
Leirbålet. De har møttes før
Disse tre, i apachekriger, på
Døsige salooner i grålysningen
Og i kirkebenkene.

Denne kvelden spraker det i stemmene,
Som om disse tre står midt i slaget ved Alamo
Der William Travis drar en linje i sanden.
Både Travis, Crockett og Bowie steg over.
Utenfor venter den meksikanske hæren
På klarsignalet.