Samtidig som det blir klart at Myggen må sone samfunnstjeneste for kokainbruk, kommer det også frem at han har millionlønn i den gjeldstyngede klubben. Millionlønn er vanligvis en uting og skulle ikke forekommet. Det er et problem at forskjellene i samfunnet er så store. I særlig grad er jeg kritisk til millionlønn i foballen, som snarest må endre reglene for å redde klubber.

I dette tilfellet forsvarer jeg lønnen, selv om det høres veldig inkonsekvent ut. Myggen er en enorm motivator og et forbilde for mange. Han er ferdig med sitt utsvevende liv i Oslo og er tilbake der han startet, som forbilde og til glede for alle som elsker den runde fotballen. Start tjener penger på Myggen, og de unge spillerne blir motiverte av å spille på samme lag. Han er en motivator selv om han ikke spiller fotball, som Ole Gunnar Solskjær er i Manchester United. Hver kamp Myggen spiller i år er en ren bonus. Dessuten er det godt å vite at Myggen er tilbake i Kristian by.

Myggen er en Helt, og de er det ikke for mange av i dag. I en verden der overfladiske TV-program, kommersielle interesser og enkle løsninger har tatt over regien, er det godt å kunne ta vare på noe av det som har gitt oss noe. De fleste av Heltene er døde, og de største gjenlevende, som Nelson Mandela (uten sammenligning forøvrig) er passert 90.

I ly av opprykket til Tippeligaen er det skjedd mye negativt når det gjelder laget vi elsker. Hver dag leser vi om innskrenkinger, oppsigelser eller andre økonomiske problemer. I tillegg har vi lenge vært preget av finanskrisen. Utenlandske spillere kjøpes inn, lokale spillere selges. Laget er dømt ned av nesten samtlige aviser. Sør Arena (navnet fnyser jeg av) er ikke lenger klubbens eiendom. Nå står snart Rosenborg for tur hjemme. Skrekk og gru. Den dagen er vi heldigvis på vei til påskefjellet. Jeg orker ikke flere ydmykelser, det har vært noen av dem.

Derfor er jeg så glad for Myggen, som den han er, som forbilde, playmaker, motivator og den lokale Helten som er vendt hjem til der han startet, som en del av gadas gutter. Bare med det er vi et skritt nærmere seriegullene i 1978 og 1980, og kanskje en gang snart.

Leve Myggen!