Jeg velger meg april

Jeg velger meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson. April sies å være den måneden hvor flest av oss har bursdag. Kanskje ikke så rart, for hvis vi skrur tida ni måneder tilbake ligger den deilige nakne sommeren der som et romantisk teppe over menneskenes tidssirkel. For min del ble jeg født en palmesøndag i april. Kanskje er det derfor påsken alltid har vært årets høydepunkt. Årets påske kommer i april og dermed faller to av årets høydepunkt sammen i ett.

April er også et kvinnenavn, da er det kanskje ikke så rart at jeg alltid har sett på april som den mest feminine og sensuelle måneden. Bjørnson forklarte nærmere hva han mente var så spesielt med denne måneden; ”I den det gamle falder; i den det nye faar fæste; det volder lidt rabalder, — dog fred er ei det bedste, men at man noget vil,” sa Bjørnstjerne Bjørnson.

Bjørnsons ord forklarer hvorfor det er temperament i oss aprilbarn. Helt ulikt kristiansandere for øvrig. Der skiller vi oss ut fra den jevne kristiansanders lynne. Når Truls Svendsen i NRK-programmet ”Svendsen om Hansen og Jensen” slo fast at sørlendingen er både kristen, tålmodig og rolig kom vel ikke det så overraskende på oss som bor i Kristiansand. I mine øyne er sommerbyen Kristiansand ikke noe annet enn en myte. Legg merke til det som skjer med oss bysbarn når april besøker oss. Vi haster ut med sekk på ryggen. Vi plystrer og traller på sanger vi kan og vi pynter opp hagene til det blir mørkt. Vi sier ikke lenger ”javel” eller synker i dunkel avmaktsfølelse. Vi jubler og engasjerer oss i alt som gjør livet godt. Vi blir forelsket på ny eller vi ønsker febrilsk å bli det. Kristiansanderen er kommet ut av hiet sitt, et hi han gikk inn i den høstdagen sjekta ble satt på land og regnet fosset ned. I april begynner gnikkingen for å få båten fin til sommeren. Kristiansanderen kan nesten ikke vente.

En årsak til at april er bedre enn juli er at det ligger så mye vemod i juli. Når juli kommer blåser det en sensommervind over Sørlandet og vi vet alle innerst inne, at snart kommer høsten. Den følelsen legger seg som en mørk skygge over oss kristiansandere som liker å ta det med ro. Stress passer oss liksom ikke. I april har vi god tid. Når regnet høljer ned i juli blir vi stresset fordi dagene renner ut i sanden mot en ny kald og vindfull høst og en enda verre vinter. Aller best er det som i år, når april og påske er blitt ett par. Knoppene skyter fart, blåveisen viser seg frem og kåte orrhaner spiller opp foran damene på de vante myrene de har spilt på i hundreder av år. Kristiansanderen spretter sin første utepils og vinterblek hud blir både varm og brun. I april er påskesola ekstra varm. Det finnes knapt noe bedre på denne jord enn å fylle opp bilen med ski og staver, unger og sitteunderlag. Sekken er fylt opp med godsaker, Kvikk Lunsj, brus, kakao, kjeks og niste. Ja kanskje får man brent et bål slik at man kan ta med pølser. Vi begynner oppstigningen i god tid før Jesus. Vi kan ikke vente, og derfor er vi allerede høyt oppe når langfredag kommer. Helt på toppen slår vi leir og lar ungene løpe fritt slik Jens Bjørneboe og William Blake ville likt det. Vi slikker sol og forsøker å ikke tenke på hudkreft, men nyter i stedet øyeblikkene. På vei nedover ser vi hvordan isen er smeltet og om vi kjenner ekstra godt etter kan vi til og med kjenne at isen er smeltet i hjerterota.

Så får det ikke hjelpe at påsken er så sent i år at det bare blir skiturer på de som har råd til å reise langt. Våren er kommet og snøen er smeltet. Det får heller ikke hjelpe at påsken for det kristne Sørlandet er en høytid med både sorg og glede. Sorg fordi Jesus ble korsfestet og glede fordi han sto opp igjen. Stadig færre tror på det, men her på Sørlandet er det fortsatt flest som gjør det.

Når påsken omsider er over, og det går fort, får vi snart besøk av ei annen dame. Hun heter Mai. Hun er grønnkledd, staselig og varm. Hun strutter av selvtillit i sin mektige fargeprakt. Mai er prektig og selvsikker i siste mote. Vi er topptrimmet, brune og veldig klare for Mai. I alle fall oss menn.

Innerst inne vet vi at selv om april var høydepunktet er det ikke så verst å kunne glede seg til Juni heller. Juni er heit.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s