Inspirert av Kristoffersons ”Don’t let the bastards…”
Når livsgnisten går i stå
Du tenker at nå er det slutt
Når selv soldagene blir grå
Når situasjonen er akutt
——
Da sleper du deg ut i lyset
Med den dypeste natt i ditt sinn
Om våren er aldri så lun begynner du å fryse
Når vinden stryker ditt kinn
Du sitter på huk på din faders grav,
Du lar deg såre, du kveler en tåre
Livet er som et åpent hav
Til du bæres ut på en hvitmalt båre.
Når hjertet er fylt av sprukne kar
Finner du nødhavn i ditt indre,
Og i arven etter din far
Intet mer og intet mindre
Kjemp for alt du har kjært
Bli ikke din egen trell!
Stå fast i den arv du har lært,
Til den står du alltid i gjeld.
Livet er ikke for pyser
Døden kommer tidsnok
I dag er det sola som lyser
På morgendagen legger du lokk
Du forlater din sindige far
Som lærte deg alt du er
Du har fått et tydelig svar
Hvem du er, din egen hær
Blek men fattet, redd men klar,
Kjemp for alt det du tror
Faen tar, faen tar
I motgang vokser du stor
Med Tom Waits-stemme
Lar du deg ikke temme
Lar du deg glemme
Du kan ikke glemme
Du må ikke glemme
Faen tar
Faen tar
Rettferdigheten rår?
PEACEMANS BLOGG 
Du er god Svein I, men du er «mørk» i dag , kom deg opp av grøfta og ut i lyset igjen er du snill.