Først var vi røde. Så ble vi blå. Mørkeblå. Det var det dere hevdet, enkelte av dere fra kulturlivet, enkelte fra politikken, enkelte fra media og enkelte andre. Evig eies kun et dårlig rykte, sang Henning Kvitnes. I følge Dagbladets politiske kommentator er Protestfestivalen en ”fordekt kristenfestival”. Hun har advart potensielle deltakere mot oss på twitter. Men hun er fra Oslo. Hun kjenner ikke til historien. Hun kjenner ikke oss. Noen av dere tror dere kjenner oss. Da vi startet opp i 2000 var det med ildrøde støttespillere som Vigdis Hjorth og Jon Michelet. Da vi hadde vokst til det dobbelte et par år senere sto Tron Øgrim og Aslak Sira Myhre på deltakerlista. Anarkisten Triztan Vindtorn var med hele veien. ”Den siste bohem” Laurie Grundt var festivalkunstner et år. Til dere som tror vi har skiftet retning: Vi endret oss aldri! Vi står fast på å være en protestfestival. Samfunnet har endret seg. Samfunnet har skiftet radikalt kurs siden årtusenskiftet. Gradvis og nådeløst. Protestfestivalen endret seg ikke. Det dårlige ryktet vi har fått i kulturradikale kretser kan vi leve med. Det er ikke raddiser, anarkister og gamle kommunister som provoserer i dag. Det er kristenkonservative og konservative. Den eneste venstreorienterte jeg kan komme på som klarer å provosere i dag heter Johan Galtung, ellers er det tomt. Helt tomt. De konservative, ja til og med kristenkonservative som vi slipper til sammen med de andre, skal være med. Det er sånn vi utvider forståelsen av hverandre. Vi er alle mennesker. Alle er i samme båt.
Ny skribent i Aftenposten Bjørn Stærk skrev et essay som vakte oppmerksomhet nå like før jul. Essayet het: ”Den skjulte minoriteten – De kristenkonservative”. Han var en av dem, men sluttet. Han skrev dette om den ”andre siden”, de politisk korrekte, de liberale eller flertallet: ”Du skal akseptere homofili, trekke på skuldrene av abort, applaudere innvandring, ikke røyke, drikke med måte, være miljøbevisst, spise sunt, ikke betale for sex, ikke spille nettpoker, ikke feste hele natta, men ikke være alt for religiøs heller. Kast hijaben, vær sexy – med måte. Og del nå for all del fødselspermisjon, husarbeid og barnepass likt mellom deg selv og ektefellen. Listen er lang, og vokser,” skrev Stærk. Han setter ord på helhetsbildet. Hva som er kjennetegnet på en liberal majoritet. Meninger som krasjer med dette blir minoritet. Eller som skribent og tidligere redaktør i Aftenbladet Sven Egil Omdal sa da han gjestet Protestfestivalen: Minoritetene i dag er husmødre som lager syltetøy fra bunnen og avholdsfolk. Vi føyer til kristenkonservative. Et år satte den danske professor og ateist Helmuth Nyborg publikumsrekord på Protestfestivalen ved å hevde at kristne var dummere enn ateister. Han ville nok samlet nesten like mye publikummere i dag, men neppe vakt like mye oppsikt. Når finansmannen Jan Haudemann-Jensen sa at han ikke trillet barnevogn, fikk han kjeft. Stærk forklarer hva som skjer: ”At bak flertallets ønske om å tvinge sine verdier på mindretallet, ligger tanken om at den beste måten forskjellige mennesker kan leve sammen på, er at de slutter å være forskjellige. En verden uten de andre. Det er ikke sikkert du hører denne undertonen i det du selv sier, men de gjør det. De hører den klart og tydelig, og de skjelver, skriver Stærk. I kulturradikale kretser er vi som setter sammen programmet til festivalen mørkemenn. Jeg er en mørkemann. Jeg innrømmer det gjerne. Konservative meninger har like mye livets rett som liberale meninger. Akkurat nå er det de konservative som er på defensiven, og slik utviklingen er kommer neppe sekulariseringen og liberaliseringen av samfunnet til å stanse før den siste konservative stemme er detonert. Alt styres av en bitteliten elite som påvirker utviklingen. Den du er en del av. Du kommer kanskje fra akademia, kanskje fra media, fra politikken eller fra kultureliten. Alt som smaker av motstand skal bort. Fordi vi har satt fingeren på det, men også fordi den vesle festivalen vår utgjør en trussel mot sånn du har bestemt at alt skal være. I Kristiansand går man mot strømmen. Stortingsrepresentant for SV Alf Holmelid er bekymret fordi kristenkonservative nå tar styring i byen. Det kan godt være at Holmelids bekymring stemmer, men andre stemmer ville bli bekymret om det var sosialistisk styre i byen. Den alvorlige trusselen er når noen stemmer blir hetset med eller latterliggjort. Protestfestivalens rolle er å være en motvekt til flertallet, enten det gjelder religion, helse, filosofiske spørsmål eller andre viktige tema. Hvis du reagerer med avsky fordi vi gjør jobben vår, er det ikke vi som er mørkemenn men du. Du har selvfølgelig også din fulle rett til å kalle meg mørkemann. Kan vi ikke bare si det sånn, fra en mørkemann til en annen?