I dag kjøpte jeg ikke VG, men jeg fikk med meg forsiden. Når en av landets fremste Kreft-forskere slår alarm og sier at «Sorry, vi er nok ikke rustet til dette,» er det selvfølgelig et gigantisk skremmeskudd VG serverer oss på forsiden, men det er mer enn det. Advarselen er reell, og den handler om nok en kreft-boom i årene fremover. Det som slår meg er den primitive tenkningen samfunnet ser ut til å ha omkring denne «pesten» som tar så mange menneskeliv. Det snakkes litt om forebygging ja, men da omkring det å slutte å røyke, mosjonere, spise sunn mat. Men mest av alt handler det om hvordan man kan forhindre at flere dør av sykdommen, når den er brutt ut samt det å komme tidlig til lege.
Til det siste, da er det for sent. Det må være grusomt, ja tortur, å leve med den sykdommen og risiko for tilbakeslag.
Det jeg spør meg hele tiden er hvorfor denne farlige sykdommen kommer, og hvorfor ikke forskerne tar fatt i akkurat det. Kanskje de gjør det, men det er det ingen som snakker om. Det er for lett å si at vi blir eldre, og at i gamle dager fikk færre denne sykdommen fordi de ikke ble så gamle. Dessverre er det altfor mange som får forkortet livet på grunn av kreft.
Jeg kan jo spørre annerledes. Hvorfor får så mange denne sykdommen før det er naturlig for dem å dø? Hva har endret seg de siste år? Da jeg skrev slektsbøker og rotet i livet til folk for hundre år siden døde de av alt mulig annet. Mange ble gamle. Nå hevder de samme forskerne at den viktigste årsaken til økningen er at vi blir eldre, men hvorfor er det da så mange yngre som felles av den?
Det er spesielt to ting som har endret seg i samfunnet i disse årene. Det ene er maten vi spiser, som vi ikke lenger lager fra bunnen. Ferdigmaten er full av e-stoffer, grønnsakene sprøytet med sprøytemidler. Det andre er at vi er blitt et teknologisk og trådløst samfunn med stråler overalt i atmosfæren. Nå lanseres stadig hele byer som trådløse nettverk.
På 90-tallet var min far opptatt av vannårer og la flasker med vann under senga for å styre vekk vannårer, som han mente gav han revmatisme og verk i kroppen. Han var en sindig kar og absolutt ingen fantasiskaper.
Han fikk ikke kreft, men i dag er det flere og flere som får det. Hver eneste dag får 82 nye pasienter i norsk helsevesen vite at de har kreft, skriver VG.
Vi som har små barn som skal vokse opp i en sånn boom blir kanskje ekstra skremt. Jeg håper man går inn i om det har konsekvenser for oss at vi vokser opp på ferdigmat laget av kommersielle matkjeder. Hvis det viser seg at det er usunt, bør man kanskje revurdere hele arbeidslinja slik at en av de voksne i en familie kan bli hjemme og sørge for sunn og næringsrik mat.
Hvis det viser seg at strålene vi omgir oss med forårsaker kreft, bør helsa komme foran nettbrett, data og mobiltelefoner. Kanskje må vi tilbake til fasttelefonen på 70-tallet.
Er jeg helt på bærtur nå eller?