Vi som hater å slå i hjel tid

vi som ikke kan fordra å drepe tid
men leve intenst med champagnebobler
jublende matorgier
yogatimer, Ray Ban-glisende
tannrekker, gullur og rødvinsflekker

Vi som alle vil ta del i kulturtoget
som stanser i nabolaget
dansende med sambarytmer
Alt i en eneste evig flukt
fra dødens hvite venterom
der noen stadig ser på klokka
venter på timen.

Hele livet en lyspatrulje
selv når mørket velter
over oss som tunge steiner
og drar oss til bunns
blander plass med skrapgods.

Vi har mer enn nok med oss selv
når alle utenfor gjerdet er andre
Alt en evig dans rundt gullkalven
jag etter ansiennitet
behovet for etikette.

Alt rakner når du havner midt mellom
blinkende lys ifra politibiler
men en underlig stillhet
sperringer du befinner seg innenfor
en bunt under et hvitt laken

Et åpent vindu i fjerde etasje