6 comments on “Den jævlige landsdelen

  1. Er ikke helt enig med deg i at sørlandets problem ikke ligger i religiøsiteten og deltidsarbeid. På sørlandet ses arbeid som en negativ greie, det egentlige er å være mor. Morsrollen er identiten og selvrealiseringen foregår gjennom interiørbevissthet, ungene og herr Gud. Å jobbe fullt er å svikte sitt oppdrag som mor. Far sin primære oppgave er å forsørge familien. I dette skapes normer for hvordan man skal være. Det tas ikke høyde for at folk er forskjellige. Deltidsarbeid er forventet, den som jobber fullt er en egoist som ikke elsker ungene sine. Sammen med dette har du kulturen som sier at alt skal være greit (i positiv betydning dersom du gjør det som forventes av deg). Ingen sliter psykisk på sørlandet, for det er ikke sosialt akseptert… kanskje ikke så rart at det knaskes piller mens man smiler yndig?

    Utenfrablikk er smart og sunt, alle små lukkede steder trenger det. Jeg skjønner ikke hvorfor det er kritikkverdig at forskerne kommer fra Oslo? Sørlendinger har virkelig noe å jobbe med. Mindreverdighetskompleksene overfor østlandet er forunderlig. Hvis alt er så greit på sørlandet, hvorfor bæres ikke kulturen med større stolthet? Hvorfor ser landsdelen så ned på seg selv?

    (har du lyst til å lenke til innlegget ditt i bloggruppa mi? Du finner den her: https://www.facebook.com/groups/samfunnspraten/)

    • Enig. Hilsen utflyttet sørlending og småbarnsmor.

      Tar meg selv og andre mødre med sørlandsrøtter i og til stadighet uoppfordret unnskylde fulltidsarbeide og mer permisjon enn minimum til far. Latterlig og grunnløst hvis man klarer å se trivselen i barnehagen, far og barns glede av hverandre og den totale manglen på seperasjonsangst og panikk fordi mor skal ut en tur. På den andre siden er det jo klart at hvis man føler man ofrer noe for å være hjemme med barna er det jo dødskjipt å innse at det hadde gått like greit om du jobba hvis det var det du egentlig ønsket.

      Jeg synes uansett levesett det er feil å gi folk tommel ned og dårlig samvittighet for å gjøre andre valg enn en selv gjør på bakgrunn av moralsk synsing og ikke forskning.

      Min oppfattelse av Sørlandet er at det skal være så forbannet enighet om alt mulig: er du ikke enig skal det bukkes og skrapes og begrunnes eller så er du utenfor. Da er du litt «spesiell». Bedre å lide i stillhet over noe du ikke tør si og gjøre enn å bli stempla som «spesiell».

      Man snakker også om folk heller enn å spørre dem personlig hvordan de har det. «Åssen ædde med .han derrane naboen vår, har han blitt kvitt kræften?» Det er en skikkelig uting og særdeles distanserende fremfor «kristent» omsorgsfult.

      Det tredje inntrykket er at ressurssterke kvinnfolk blir alt for driftige på sladder og vaktbikkjefronten av å gå hjemme. Få dem sysselsatt så de får brukt ressursene til noe produktivt fremfor å stikke nesa si i andres saker.

  2. Jeg kommer også!

    Jeg tror du setter fingeren på noe viktig! Det er ikke overalt i dette landet det er greit å si at man ikke har det greit. Slett ikke. Men det er mange steder det er greit å gå til psykolog eller ta seg en helgefyll. Ikke at sistnevnte løser noen problemer, men det er i alle fall en ventil som det kan virke som mangler i store deler av sørlandskulturen. Altså ventline mangler. Ikke helgefylla.

    Jeg har ikke lest den nevnte boka. Men jeg lurer litt på om de som trekker tallene ned i statistikkene befinner seg innenfor eller utenfor fellesskapene. Det er jo helt vesentlig! Religiøse fellesskap kan være bra, er bra, men når de lukker seg, kan det være nådeløst for de som faller utenfor.

    Jeg skriver fellesskapene, for jeg tror på mange måter Sørlandet er subkulturenes landsdel. Og det tror jeg utfordrer den norske enhetskuturen. Det provoserer. Men jeg tror ikke Sørlandets problemer løses av å tre den norske enhetskulturen ned over hodet på folk som ikke vil inn i den. Det nytter ikke. Sørlendingen vil sannsynligvis bare si «javeeel» og gjøre som hun alltid har gjort. Problemer kan bare løses innenfra. Av folk som forstår kulturen fra innsiden. Det er ikke unikt for Sørlandet. Det er god problemløsning i seg selv.

    Aftenposten klarer ikke det kunststykke det er å se Sørlandskulturen innenfra. Det er kanskje ikke å forvente heller. Når jeg leser Aftenpostens artikkel om anderledeslandet, så får jeg assosiasjoner til en annen velkjent sørlandsidyll; Dyreparken. Næmmen, se, de er NESTEN som oss!

  3. Tilbaketråkk: Dagens tanke og dagens te: Likestilling og salighet | Lammelårtanker

  4. Det er ikke hjemmeværende damer, deltidsjobb eller religion som er problemet.

    Det er delt i mange deler:

    1. Det er få/ingen større statlige bedrifter, ingen større arbeidsplasser her. Det vil si at folk jobber i mindre bedrifter, og helst da uten å være organisert. Det gir lave lønninger sammenlignet med f.eks Oslo. Man tjener mindre som fagarbeider på Sørlandet, enn om du jobber på Deli de Luca i Oslo..
    Mangler mange store bedrifter som jobber innen flere områder. Vi har sykehusene, og vi har 3-4 firmaer som trenger ingeniører innen oljebransjen. Ut over dette er det en haug med mindre kommuner som skal driftes på et eller annet vis. Men størstedelen av jobbene krever lite utdannelse, og de gir i snitt en god del lavere inntekt enn i Oslo. Når i tillegg prisene på mange ting har steget, har den økonomiske levestandarden gått nedover jevnt og trutt.

    2. Små byer, lite folk. .
    Det er mangel på mange dyktige folk innen

    a) Politi, subbet fra politiskolen ender på sørlandet. De kan ikke finne de kriminelle om de aldri så mye forsøker. Det er heller ingen her som ber de skjerpe seg. Derfor har vi sett 30 år med økt kriminalitet. De klarer ikke å ta helt åpenlyst kriminelle. Husker når jeg gikk på gymnaset, så kunne man se de få narkoselgerne selge delvis skjult fra kaffeen der vi satt. Alle så det, men vi så aldri politiet der. Det var sånn at folk pekte ut av vinduet og ristet på hodet. Så kniste de litt når politibilen kjøre forbi senere, uten av de aldri var ute av bilen. Jeg så ikke en politimann til fots i byen (bortsett fra 17 mai) på ca 10 år.
    De klarer selvsagt å stenge alle utestedene samtidig på kvelden, så delvis drita personer kommer ut i trange smug. Knuffing blir til slagsmål og vold. Forskjellig åpningstid ville favorisert noen, som hadde tjent mer penger. Men løsningene hadde jo vært å rullert hvem som får være åpne lenger. Men folk er redde for at det skal være for åpenlyste bestikkelser inne i bildet. Det er jo blitt litt fokus på det de siste årene. De var jo kjent i Grimstad at betalte man de rette personene, så fikk man byggesøknader raskere gjennom systemet. Man fikk kjøpe kommunale tomter med havsutsikt til lavere pris enn markedspris. Spesielt om de var i samme menighet.
    Siden det ikke er noe annet for voksne å gjøre i helgene (teater, opera, konserter mm) går de ut og drikker. Siden de tjener litt lite, drikker de hjemme på vorspiel (med billig sprit fra danskeferja, eller semiproff hjemmebrent fra innlandet). Så drikker de litt på byen noen timer til de stenger. Kommer de seg gjennom smugene uten å bli slått ned, så er det videre til nachspiel.
    Siden politiet ikke følger med, så har bolere fått laget en egen kultur her. De blir aldri tatt. De handler boler fra polakker i Danmark, og tar med seg litt ekstra for salg. Så trene de, blir litt agressive av bolene, og slår ned noen i byen. Slår de ned en østlending i Arendal, så for han lokal heltestatus.
    Hadde man hatt et bra politi, så hadde de gått løs på narkomiljøene tidligere, før de etablerte seg for mye. Før brukerne så øker narkogjelden. Så kommer en pakistaner fra Oslo og innkrever gjelden. Så da må de begå en del innbrudd etc for å tjene inn pengene, eller drepe pakistaneren, slenge han inn i Mercedesen og sette fyr på den..
    Bolemiljøet kjøper varer fra folk i narkomiljøet, og noen begynner da med speed for å kunne trene mer, uten å ta hensyn til smerter mm. Så blir kanskje treningene mindre viktig og speeden enda viktigere. For å unngå mellommenn reiser folk med båt til Danmark, Tyskland, Polen etc og handler narko der. Så reiser de til Stavanger eller Oslo for å selge. Dette tjener de mye penger på, kjøper ser Mercedes til en million, stereoanlegg til 3-400 000kr. Uten at politi eller skattemyndigheter synes det er rart at en uføretrygdet skoletaper har penger til dette. Mens kompiser og andre som er innom eller ser han ønsker å eie de samme tingene. Så finner de ut hvordan det skjer, og kopierer han.
    Det er sjelden at konkurrenter kommer å skyter i stykker bilene eller på folka.
    Selv om småbyer som Grimstad har en mordrate på 1 – 9000 noen år. Hadde det vært samme snitt i Oslo, så hadde det blitt ramaskrik. Skjer det i en småby som Grimstad er det ikke en kjeft på stortingen som lurer på hvorfor. Det blir ikke satt inn ekstra ressurser for å finne årsaker mm.
    Det hjelper ikke at de sender kriminelle barnehjemsbarn til Sørlandet, fra Oslo. Det er flere slike institusjoner her. Noen tjener millioner av kroner i året på dette. De vil ikke være her. De rømmer. Begår et innbrudd for å få tobakk og øl. Så stjeler de en bil og kjører til Oslo. De blir etter hvert tatt i Oslo, men er under kriminell lavalder, så de ender opp på Sørlandet igjen. Det skjer gang etter gang.

    b) Fattige kommuner, som gir lite penger til skolene, gjøre at de ikke har ressurser til å følge opp de som faller ut. Sjansen for at de blir krimineller er meget stor. Så blir de ikke tatt av det dårlige politiet før de har opparbeidet seg brukbare kriminelle egenskaper og stor narkogjeld.
    Nivået på mange av skolene og lærerne er lavt i forhold til nasjonalt snitt. Det finnes lærere som har gått ut med 2er i matte, og så skal de lære eelevene noe, som de egentlig ikke selv har forstått.
    Har selv hatt mattelærer på gymnaset, som ikke klarte oppgavene i boka. Hun begynte på tavla, med falt av. Hun forstor ikke hvordan de var kommet til konklusjonen. Vi fikk etter 3 måneder ny lærer, siden hun andre kun hadde erfaring med handelsskole og regnskapsoppsett eller noe slik. Han nye vi fikk hadde så stor gjeld på huset at etter at han hadde rast gjennom noen oppgaver på skolen sa rett ut: De av dere som ikke forstor dette kan komme hjem til meg, så kan jeg forklarer litt bedre. Det kostet (den gangen) 500kr timen. Vi som gikk på gymnaset da tjente ca 50kr i ukelønn. Enkelte i klassen betalte noen titusener til han i løpet av gymnaset. De måtte ha gode mattekarakterer for å komme seg videre på det studiet de ønsket.

    c) De som får en lavt betalt jobb, får gjerne barn som får lav lønn. Det gjøres ingenting for at de skal komme seg opp. Det er heller ikke nok høytlønnte jobber på sørlandet. Det er noen få innen offshorebedrifter. Ellers er det helt basic jobber.
    Lokale aviser ansetter ikke folk som er utdannet. De får inn folk som ikke er utdannet til journalister. Snakker ofte om 80% + , som ikke er utdannet. Lønnen blir derfor litt deretter.
    De som eier bedrifter her påtar seg HMS ansvar selv og alt slikt, og de ansatte hører aldri noe om det. De tjener jo ikke noe penger på å informere om det.
    Blir folk skadet, og ender opp som trygdede for det blir ikke satt inn tiltak som rehabilitering. De går på NAV i 3 år +, og så blir de ung ufør. En ung ufør tjener bare litt mindre enn mange av de som jobber. De slipper å ha bil for å kommer seg til og fra jobb. De slipper å bruke 8-9 timer på jobb hver dag, De sparer forsikring, dekk, service, drivstoff mm og ender opp med samme netto lønn som en som jobber fulltid. Da er det mange som ser hvor lett det er å bli ufør. Hvor mye fritid de får, fast inntekt som gjør at de kan få lån til bolig ( i hvert fall i en liten innlandskommune som Åmli), eller en eldre liten sørlandsbolig.
    Folk ser at de ligger på svabergene hele sommeren og slapper av. Ikke en bekymring og ikke noe stress. Mens man selv ikke rekker dette for når man kommer hjem, fått laget litt mat osv – så er klokka så mye at det blir for sent. Det er utrolig lite motiverende å jobbe fulltid, å tjene så lite ekstra som slackere som lever på NAV.
    NAV har alt for lett å gjøre folk uføretrygdede. De må kunne skille mellom folk som er syke, og folk som er sløve slackere som ikke vil jobbe. Jeg kjenner flere som er blitt uføre nå. 5 stk, og en til blir ufør om et par uker. Jeg er da en av 4, av en gruppe på 11 som ikke er ufør.
    De fleste av de gadd heller ikke gå noe videre på skole, så mens jeg studerte og opparbeidet med studielån hadde de alt jevn inntekt fra NAV. Mens jeg hadde gjeld og dårlig økonomi. Først nå, 10 år etter at jeg er utdannet ferdig, begynner min økonomi SAKTE men sikkert å bli litt bedre enn de sin. Men det er mange som ikke venter. De vil ha penger, uten å gjøre noe. Eventuelt forsøke å få seg jobb i en liten kommune.
    Noe som en del stresser med nå, er at det er ønske om at flere kommuner skal slå seg sammen, for å få færre, større kommune som kan tilby bedre tjenester. De frykter de at de skal gå uten arbeid, etter sammenslåingen. Skal se at en del av disse kommer til å få rygg eller psykiske/nerver problemer når de føler at jobber en usikker. Så kan de surfe på NAV de også.

    Det vi trenger på Sørlandet er mer profesjonalitet. Gå gjennom de som jobber i kommunene, skolen, politi mm. Luk ut de dårligste 15%ene minst.
    Større kommuner som kan ha fagmiljøer som kan tilby de tjeneste de skal. De må også få bra folk. Mye dødkjøtt her også, som bør bort.
    Skolene må ha bra lærere. Sjekk kompetansen de til som jobber på skolene. Luk ut de dårligste 10-20% ene. Belønn de dyktigste mer. Mindre til de dårligste. Så må de heller se om de må kostnadene med å utdanne seg mer – for å sikre at de får bedre lønn.
    Politifolkene burde lukes ut vet dårlig oppklaringsprosent. Eventuelt senke lønn til de dårligste, og øke den tilsvarende hos de beste.
    Søk i hele Norge og Sverige etter folk som er kompetente. Vi har nok at de som ikke skulle hatt den jobben de har nå. Litt friskt blod hadde ikke skadet. Det hadde heller ikke skadet om de kunne vise mer åpenhet (de som jobber i kommunene) om hvilken menighet de er med i, hvilket brorskap/orden de er med i mm. Og en lett oversikt over hvilke saker de bestemmer over – så man slipper mistankene om korrupsjon. Man hadde også unngått at de i kommunen kan kjøpe kommunale tomter til en pris som er laangt under markedsprisen, bare fordi de får kjøpt de, selv om de ikke ligger ute for anbud/salg.
    Skatteetaten burde sjekke gjennom boligere, bilpark til folk som ikke har registrert høy inntekt, selv om de har fet Merce eller BMW.. sjekke ut hvor de har fått penger til dette fra. Jeg vet om et par narkoselgere og en boleselger som er uføretrygdede, mens de kjører meget fine biler. De har innbo i huset som ikke har samsvar med oppgitt inntekt. De tilbringer måneder i Thailand i året, eller Spania, Kanariøyene mm. 2 av de har egne bolig i Thailand for eksempel.

    Helt ideelt skulle man hatt bedre studielån/stipend ordning også. Det samme skulle alle i landet, men spesielt her, hvor mange ikke får ekstra tilskudd fra foreldrene sine pga de har dårlig økonomi. Det ville gitt flere mulighet til å studere, økt kompetansen mm.
    Jeg har lest boken til de som forskerne, men føler de har bare gjort halvferdig jobb.. i beste fall. Det virker som om de har vinklet alt som kjønnsforskning og kjønnsrollemønster, og har derfor ikke vært i stand til å se den store sammenhengen.
    Trenger ikke være rakkettforsker for å se dårlig politiarbeid, dårlig kompetanse i skolene, lite penger og (vilje?) til å følge opp alle. De virker mer interessert i å bruke penger på flotte nye skolebygg, møbler, interaktive tavler mm, men mangler store deler av de grunnleggende pedagodiske modellene og figurene de trenger for å forklare ting, vise det, la elevene ta og føle på eksperiment mm. Skulle også innført 4 timer mer matte i uka. Gjerne bake det litt inn i engelsk, litt inn i forming osv. De skulle studert hvorfor det nesten kun er innvandrere på de kommunale fritidsklubbene, og asylsøkere som selger stoff rett utenfor. De skulle sett hvorfor/hvordan de religiøse gruppene lager fritidsklubber som lykkes bedre, og hvordan de får penger til det. Har kommunene noe å lære av de? De skulle sjekket hvordan transportkostnader påvirker barnas fritidsmuligheter. Hvor mye koster det å kjøre barna til aktiviteter ganske langt unna, gjennom bompenger mm. Vi har for eksempel kun penger til å la barna være på svømminga 3 måneder i året. Det koster å komme dit, og det koster å være med. Snakker flere tusen her. Hvordan kunne kommunene vært med å tilrettelegge for mer bruk, felles transport mm. Kollektivsystemet fungerer ikke som det skal. Det er få innbyggere spredd over et område som gjøre at det går en buss som passer for å rekke skole, en hjem igjen. Ut over dette får det gjerne ikke buss.
    Er ikke videre imponert over «forskninga» til de. De skulle spurt mange flere hva som er de sine utfordringer i hverdagen. Hva er det som gjøre livet deres mindre bra, og hva kunne vært gjort for å forbedre det. Blir litt provosert av dette. Skulle egentlig laget egen rapport om dette temaet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s