Nationens kommentator Michael Brøndbø er bekymret for Senterpartiets overlevelsesgrunnlag, når flere og flere av bøndene gir opp og flytter til byene.

I kommentaren «Beretningen om et varslet fuck» skriver han om Senterpartiet som hele tiden forsvarer seg mot EU, mot makta, mot kutt i subsidier og sikkert en hel del annet også.

I denne kampen setter han innpå en gammel twittermelding av Marit Arnstad med ordlyden #fuckoslo, noe han oversetter med «drit i Oslo» eller banneversjonen #faen ta Oslo». Poenget til Brøndbo er at utenfor Oslo er «fuck Oslo» blitt et populært budskap. Vi som bor utenfor hovedstaden elsker å hate Oslo.

Torsdag handlet Debatten på NRK1 om kommunesammenslåing, der de tre største byene fikk fortelle om sine utfordringer foran det kommende kommunevalget. Byene stilte med sine toppkandidater fra hver sin flanke, med laglederne Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i midten.

Fokuset var det samme. Enorm innvandring til storbyene de kommende årene, og utfordringene spesielt i eldreomsorg og skolesektoren, men også med tanke på boliger.

Folkevandringen inn mot byene er ikke noe nytt, det har pågått siden 70-tallet. Relativt mer nytt er det at storbyene har innbyrdes kamper om å bli størst, for det kanaliserer mye penger, som det gjør å vinne serien i fotball. Vi ser det lokalt der Kristiansand forsøker å lokke til seg småkommunene rundt for å ikke sakke akterut som storby. Er vi allerede ikke Norges 5. største by lenger? Hvem vet, kommunesammenslåingen ruler for tida. Det ser stygt ut fra utsida, som når den store rotta spiser opp de mindre for å bli mett.

Mest skadeskutt er de kommunene som har vært herjet av fraflytting over flere tiår. De er slitne nå, og tenker kanskje at om de slår seg sammen med litt større kommuner blir de sterkere. De viser faktisk så tydelige tegn på at de er mørbanka at ordføreren i Kyrksæterøra puster lettet ut over at Krekar likevel ser ut til å komme til bygda. Ikke fordi han vil, men fordi han blir tvangssendt dit. Det ser ikke ut til å plage ordføreren, som nok lukter penger. Litt underlig er det likevel, for jeg tviler på at Krekar trekker nye innbyggere til kommunen.

#fuckoslo eller #fuckkristiansand eller hva storbyen heter, er vel egentlig bare et bilde på mennesket som vandrende selvmotsigelser. Alle vet at fuck betyr å ligge med noen, så i løpet av kort tid vil vi høyst sannsynlig oppleve flere kommunesammenslåinger noen av oss kanskje ikke liker.

For femten år siden forsøkte jeg sammen med Vidar Frøysnes, som da var næringssjef i Bygland kommune å skape en ny identitet i bygda med historien om de gamle kjempene som levde i dalen. Den gang var ikke tida moden. I dag er den overmoden. Prosjektet som har fått arbeidstittelen Kjempedalen omfatter nå hele Setesdal. Men vi kjemper mot tida og kommunesammenslåingen, for saken er jo den at om Bygland skulle bli en del av Arendal eller Kristiansand er det neppe Byglands interesser som vil stå i fokus, men der folk flest bor. Vi kan la oss lure aldri så mye men all historie tyder på at alt vil bli større og fokus vil alltid være der flest mulig oppholder seg. Derfor har bygdene tapt kampen mot storbyene allerede.

Alle bygdekommuner bør finne seg noe med røtter og identitet å bygge på, for den dagen de ligger med storbyen har de allerede solgt sjela, slik blueskongen Robert Johnson solgte sjela si i et veikryss i bytte mot en gitar.

Det vil neppe være rom for skilsmisser i disse ekteskapene. Hvem vil ligge med hvem i kommune-Norge. Det er det store spørsmålet.

Når du må spørre ordføreren i storbyen om å få lage noe «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» taler du høyst sannsynlig for døve ører.