Jeg spredde avisene utover bordet
som for å legge aviskabal
få den til å gå opp
på bordet ved vinduet
Lesebriller og mobil alltid til
venstre alltid på samme måte
som en slags trygghetssone
før jeg satte blikket på
førti år gamle minner så brått
tilbake på skolen. Fru Mathisen, som
lærte oss å skrive, regne, lese.
Herr Grøntoft som ikke klarte
å lære meg å svømme.

Slik går førti år frem i tid til de sju
aldrende, etterlevninger fra
barndommens Solholmen skole
Hun kommer bort, hilser på, veksler
noen ord. Jeg blir sittende
tidlig på 70-tallet med bare
fremtiden i fanget
skrudd fram og tilbake og så
er man like langt.
Utenfor vinduet en annen
tid, vind og vår
men kjølig som tidas sukk
Alle som ble borte. Alle som kom.
I skallen durer Status Quo
Alt er det det samme.
Ingenting har forandret seg.
«Technicolor Dreams» på kassett
Stemmen til Francis Rossi.
I det 90-år gamle ansiktet
ser man dagene som gikk
tida som stanset opp
som lærte oss alt vi kan
utenom døden.
Jeg hører lyden av en folkevogn
men aner den bare i hjulsporene
ennå varme

ANALYSE RUNDT FØRTI

1. ANALYSE

Din mulige nye kvinne
måler deg fra topp til tå og fester blikket
langt innover i øynene dine
Du blir sikker i din sak da hun
ikke tar fotografier
av deg
som alle de andre

Hun tar et røntgenbilde
og fester leppene sine fast til
dine

Så husker du ikke mer

Les mer «Analyse rundt 40» →

Han er teaterscenen
med sufflør, lydfolk, billettører
og sjauere.
Han har lest «De
Vindskjeve» tusen ganger
Hver dag en kanossagang
for å henge fast
Han har orden i sysakene
luter mot vinden
betaler regninger før forfall

Han er villmannen
i tigerkostyme og milslukeren
i sitt eget svømmestevne
Han er som vinden
som aldri finner frem
tomhylsa som for lengst
er skutt i stykker

Han er du og meg
under all teatersminken
bak alle ordene om
å holde ut, ta seg
sammen og holde
alle avtalene

Han er den utro tjeneren
som alltid holder ord.