I dag starter en ny fotballsesong. I morgen spiller mitt lag Start sin første kamp borte mot Godset. Laget mitt ligger an til å få tidenes største underskudd i norsk fotball på rundt 70 millioner. Heldigvis har en lokal bank kjøpt opp restene, og dermed er klubben i allefall reddet i den forstand at de har en hel bank å forsyne seg av. Men det spørs hvor lenge banken gidder, og om det hjelper noe. De fleste tippeligalag har tippet Start rett ned igjen, og begrunner det med et ungt lag og små ressurser ispedd et par veteraner som mer eller mindre går skadet. Til tross for alt dette har klubben i mitt hjerte, eller ledelsen i den, satset på 9500 publikummere i snitt i hver hjemmekamp. For meg som driver en festival i byen og vet litt om gambling høres dette nesten ekstremt vågalt ut. Banken kan saktens angre seg for at de stilte opp som hovedsponsor når de nå sitter med gjelda. Jeg for min del syntes 3-4000 kroner for en billett på langsida var altfor stor investering for en familie på 4, og særlig når mor i huset ikke akkurat ville velsignet et slikt kjøp. Det var nok bedre, både for å unngå bråk og ikke minst for å unngå å bli en del av skilsmissestatistikken at jeg heller sikret meg TV2 Sport, som en nødløsning. Det er dyrt nok det, men ikke så dyrt. Start klarer aldri 9500 tilskuere i snitt, hvis de ikke kjapt legger seg i teten for å lukte på seriegullet når sesongen er over.

Nå ønsker jeg ikke å surmule eller være negativ på en dag som denne, men realist må man ha lov til å være. I morgen begynner det mot Godset i Drammen, det er å håpe at den kampen blir hyggeligere for min del enn bisettelsen jeg skal i til uka i samme by.

Heia Start sier nå jeg, og lengter fælt etter et nytt seriegull. Det siste var i 1980. Det er så lenge siden at jeg som nå er middelaldrende fremdeles ikke hadde lov til å kjøre bil på det tidspunktet.

Endelig har jeg mitt eget sted til å få ut frustrasjon, tanker og ting som opptar meg. Jeg tilhører de eldre engstelige fedre, de som er samfunnsengasjerte, de som er sportsinteresserte og som ser frem til fotballsesongen, som for vår del starter søndag, de som er mer enn gjennomsnittlig musikkinteresserte, de som er hypokondere med legeskrekk, de som har et nostalgisk forhold til 70-åra, de som aldri kan få nok av USA, de som er mer enn gjennomsnittlig interessert i slektshistorie, de som er glad i dikt, de som synes bomringer burde forbys, de som liker westernfilmer og slik kunne jeg fortsatt. Kort sagt, dette er meg. Og jeg kommer til å skrive her, smått eller stort, daglig eller en gang i uken, alt ettersom behovet melder seg.

I dag skriver vi fredag, og disse fredagene kommer alt for fort. Fredager er ok, men lørdager og søndager er ikke ok. Jeg tilhører den kategori mennesker som ikke kan fordra søndager, fordi tomme gater og stengte butikker gir uro og rastløshet, kanskje angst også. Det er forunderlig det med at angsten som regel dukker opp som oftest i helgene. Denne helgen er ikke så aller verst, for søndag kveld spiller Start bortekamp mot Godset, i den første serierunden i Eliteserien etter opprykket nå sist høst. Lørdag spiller laget mitt i England Sheffield United hjemmekamp mot Derby. Mitt håp er at de rykker opp i Premier League, da er jeg lovet selskap til Bramall Lane. Dessuten er jeg i jobbemodus denne helgen, som alltid. Mandag holder jeg foredrag.

Jeg har 3 barn, en gutt på snart 16 år, en som fyller 4 år denne sommeren og ei lita jente på 1 år. Det er slitsomt, men utrolig moro, og det gjør noe med en som menneske. Det er på mange måter annerledes å få barn når man er en middelaldrende gubbe. Jenta er overalt og jeg opplever at disse to må er ekstremt forskjellige. Gutten tar ingen sjanser, må være sikker før han foretar seg nor og det han spiser er et veldig lite utvalg, kresen med andre ord. Jenta er helt motsatt, hiver i seg alt, klatrer i trapper, kaster seg utfor ting og det er ikke uvanlig å finne bildekk fra storebrors biler i bleien hennes.

Nå har jeg et par ting som opptar hodet mitt denne helgen mer enn noe annet. Jeg trenger en arena i september, til party og konsert, og så er det den forbaska uroen….