I dag starter en ny fotballsesong. I morgen spiller mitt lag Start sin første kamp borte mot Godset. Laget mitt ligger an til å få tidenes største underskudd i norsk fotball på rundt 70 millioner. Heldigvis har en lokal bank kjøpt opp restene, og dermed er klubben i allefall reddet i den forstand at de har en hel bank å forsyne seg av. Men det spørs hvor lenge banken gidder, og om det hjelper noe. De fleste tippeligalag har tippet Start rett ned igjen, og begrunner det med et ungt lag og små ressurser ispedd et par veteraner som mer eller mindre går skadet. Til tross for alt dette har klubben i mitt hjerte, eller ledelsen i den, satset på 9500 publikummere i snitt i hver hjemmekamp. For meg som driver en festival i byen og vet litt om gambling høres dette nesten ekstremt vågalt ut. Banken kan saktens angre seg for at de stilte opp som hovedsponsor når de nå sitter med gjelda. Jeg for min del syntes 3-4000 kroner for en billett på langsida var altfor stor investering for en familie på 4, og særlig når mor i huset ikke akkurat ville velsignet et slikt kjøp. Det var nok bedre, både for å unngå bråk og ikke minst for å unngå å bli en del av skilsmissestatistikken at jeg heller sikret meg TV2 Sport, som en nødløsning. Det er dyrt nok det, men ikke så dyrt. Start klarer aldri 9500 tilskuere i snitt, hvis de ikke kjapt legger seg i teten for å lukte på seriegullet når sesongen er over.

Nå ønsker jeg ikke å surmule eller være negativ på en dag som denne, men realist må man ha lov til å være. I morgen begynner det mot Godset i Drammen, det er å håpe at den kampen blir hyggeligere for min del enn bisettelsen jeg skal i til uka i samme by.

Heia Start sier nå jeg, og lengter fælt etter et nytt seriegull. Det siste var i 1980. Det er så lenge siden at jeg som nå er middelaldrende fremdeles ikke hadde lov til å kjøre bil på det tidspunktet.