Side 116 av 117

Debattens renessanse

Svein Inge Olsen Legg igjen en kommentar

Debatten lever bedre enn på mange år. Da vi stiftet Protestfestivalen i 2000 var det bl.a. for å skape mer debatt på puber og utesteder. I dag merker vi en voldsom renessanse for dette fenomenet som er verdt å glede seg over.
De to siste årene opplevde festivalen en fordobling av publikum. Etter september er i fjor er mitt inntrykk at interessen for debatten har aksellert. Filosofikveldene i Kristiansand har hatt en enorm vekst, og bare på de to siste arrangementene med henholdsvis filosof Henrik Syse og professor og stifter av hypokonderklinikken Ingvard Wilhelmsen har et så stort utested som Kick blitt helt sprengt. Jeg var tilstede på sistnevnte arrangement og etter at 800 mennesker var stuet sammen var det bare å stenge dørene.
I byhallen var det debatt om darwinismen, også her ble det meldt om fulle hus. I Oslo har Abid Raja satt i gang debatter på Litteraturhuset om har overgått all forventning. Det siste nå er at Kongehuset har meldt seg som publikum på den kommende debatten.
Mitt inntrykk er at det er debatten som trekker publikum, selv om temaet selvsagt har medvirkning. Det debatteres alt fra forståelig lyrikk til støyproblematikk og fra uro i verden til filosofiske spørsmål omkring meningen med livet.
Hva som gjør dette er vel ikke lett å forklare. Mennesket er flokkdyr og et eller annet fikk hordene til å løpe etter debatter og diskusjoner. Omtrent på samme tid har jo finanskrisen kommet innover oss og kanskje fått oss til å bli mer interessert i viktige samfunnsspørsmål og spørsmål om demokrati og rettferdighet. Krigen i Gaza har sikkert også vært en pådriver til folks engasjement. Det skjer mye vondt rundt i landet og i verden forøvrig. Nå ser det ut som folk er mer lydhøre.
Vi bør glede oss over dette, for denne nye interessen for debatter er viktig for enkeltindividet og viktig for samfunnet. Resultatet kan ikke bli annet enn positivt, og det vil virke som en motkraft til avmakten og likegyldigheten som har forsøkt å stagnere mennesket de senere årene.

Nå kan vi se frem mot Protestfestivalens 10 års jubileum i september, og hvis denne positive trenden fortsetter tyder alt på at vi setter nye publikumsrekorder.

Quarten og Fevennen

Svein Inge Olsen 1 kommentar

Etter seriestarten er diskusjonen i full gang, om det står for mye fotball på trykk i norske aviser. Det synes ikke jeg. Men hvis spørsmålet gjelder Quart har jeg nok mer motstridende meninger. På den ene siden er jeg glad for at Quart gjenoppsto på den tredje dag etter at de gikk i grava. Det er heller ikke rart at media rydder plass for store overskrifter hver gang noe rører seg rundt dette gjenopplivede spøkelset. Det er jo litt sensasjon og litt spørsmål om dette virkelig er sant, om det virkelig er noe mer enn løsprat.
Det er litt mer underlig at denne musikkfestivalen får helsider hver gang de slipper et navn.
Det kan føles urettferdig for en rekke andre festivaler som sliter med å få oppmerksomhet rundt sine slipp. Jeg kan aldri huske slike overskrifter omkring hverken Dark Season, Punkt eller Kirkefestspillene, noen av de få gjenlevende festivalene i byen utenom oss. I Protestfestivalen har vi opplevd store oppslag rundt slipp, men det hører til sjeldenhetene. For to år siden begynte vi å sende ut pressemeldinger når vi hadde booket navn. Lokalavisen trykket de to første, og så sluttet de med det. Vi er ikke en kommersiell festival og dermed trenger vi egentlig all den pr vi kan få rundt slipp av nye navn til festivalen. Vi har ikke råd til å lage annonser på det. Det spesielle med Quart er at de fortsatt får feite overskrifter når et band slippes, til tross for at få tror de trekker tusenvis av publikummere etter gjenopplivingen. Det hadde vært utrolig gøy om de gjorde det, oppsto som fugl Fønix fra asken.
Uansett handler ikke dette innlegget om Quart, men avisen Fædrelandsvennen, som har sin egen Quart journalist i Torgeir Eikeland. Her ligger også nøkkelen til oppslagene, man bør få seg en egen mann i kulturredaksjonen, hvis man driver festival. Dark Season kunne f.eks. sikret seg Knut Holt på laget, men han skriver visst med film og får vel aller nådigst lov til å skrive om den musikken han liker. Kirkefestspillene kunne sikret seg Emil Otto Syvertsen, men han har jo sluttet. Vi har hatt vår mann, men han er pensjonert nå. Quart har Torgeir Eikeland. Han er fremdeles ung og vital. Kulturredaksjonen styres av Terje Eriksen. Han er mannen som må overtales. Det bør være en lett jobb egentlig. Jeg kan ikke se for meg Eriksen med saggebukser og tyggegummi på Korn-konsert i sommer.

Men Fædrelandsvennen er ikke en børsnotert underholdningsindustri, men i likhet med andre aviser en informasjonsformidler. Tøys, sier mange. Ja, vi vet at nasjonal presse som VG og Dagbladet er underholdningsindustri dog uten børsnoteringer. Vi vet også at pressen forøvrig har en tendens til å løpe i flokk. Jeg mener bare at de som ikke har hørt om Korn eller Chris Cornell er mange, og at hvis avisen først lager feite artikler om at disse er booket til Quart bør avisen gjøre det samme når det gjelder de andre festivalene i omegnen. Quart får ikke bare overskrifter rundt amerikanske stjerner, men også rundt lokale eller nasjonale bookinger. Dette ville vært helt utenkelig for andre festivaler. Det er egentlig ganske oppsiktsvekkende siden publikummet til Quart i hovedsak har vært yngre enn avisas faste lesere.

Jack Bruce er klar for Notodden bluesfestival, det er en større nyhet enn at Chris Cornell er booket til Quart, selv om den ikke er helt lokal. Det vil si, det er mange sørlendinger som valfarter til Notodden den første helgen i august, så det går fint an å finne lokale vinklinger. Sørlendingene som drar til Notodden er også mer i tråd med avisens lesere. Det finnes mange muligheter for den som vil og kan.

Alle er sikkert ute etter å mele sin egen kake. Derfor blir det ganske irrelevant hva jeg mener.

Etter finanskrisen slo til er det blitt tøft å drive festival. Det finnes likevel noen få igjen i Kristiansand og på Sørlandet. Ingen av disse har så langt fått særlig spalteplass i 2009, bortsett altså fra Quart som egentlig er død. Den er gjenoppstått på papiret og med en del navn i avisen, men først i sommer ser vi om festivalen virkelig blir arrangert, med den sponsortørken som råder. Således er det spesielt forunderlig at Fædrelandsvennen bruker så mye spalteplass på noe vi håper skal gjenoppstå, men som ikke er gjenoppstått ennå.

På Sørlandet er det nok flere som tror at Jesus sto opp igjen den tredje dag enn at Quart faktisk gjør det. Det går tre måneder til før landsdelen får se om Arild Buli blir fjortisenes nye jesus. Om Buli klarer oppgaven har han motstått mange tvilere. Selveste Tor Milde gikk jo ut og sa at de siste bookingene gjør nye Quart til en festival for gammliser. Jeg heller nok mer til Buli jeg, som aldri har hørt om Korn, såvidt har hørt om Chris Cornell og har en sønn på snart 16 år.

Fotballen ruller

Svein Inge Olsen Legg igjen en kommentar

I dag starter en ny fotballsesong. I morgen spiller mitt lag Start sin første kamp borte mot Godset. Laget mitt ligger an til å få tidenes største underskudd i norsk fotball på rundt 70 millioner. Heldigvis har en lokal bank kjøpt opp restene, og dermed er klubben i allefall reddet i den forstand at de har en hel bank å forsyne seg av. Men det spørs hvor lenge banken gidder, og om det hjelper noe. De fleste tippeligalag har tippet Start rett ned igjen, og begrunner det med et ungt lag og små ressurser ispedd et par veteraner som mer eller mindre går skadet. Til tross for alt dette har klubben i mitt hjerte, eller ledelsen i den, satset på 9500 publikummere i snitt i hver hjemmekamp. For meg som driver en festival i byen og vet litt om gambling høres dette nesten ekstremt vågalt ut. Banken kan saktens angre seg for at de stilte opp som hovedsponsor når de nå sitter med gjelda. Jeg for min del syntes 3-4000 kroner for en billett på langsida var altfor stor investering for en familie på 4, og særlig når mor i huset ikke akkurat ville velsignet et slikt kjøp. Det var nok bedre, både for å unngå bråk og ikke minst for å unngå å bli en del av skilsmissestatistikken at jeg heller sikret meg TV2 Sport, som en nødløsning. Det er dyrt nok det, men ikke så dyrt. Start klarer aldri 9500 tilskuere i snitt, hvis de ikke kjapt legger seg i teten for å lukte på seriegullet når sesongen er over.

Nå ønsker jeg ikke å surmule eller være negativ på en dag som denne, men realist må man ha lov til å være. I morgen begynner det mot Godset i Drammen, det er å håpe at den kampen blir hyggeligere for min del enn bisettelsen jeg skal i til uka i samme by.

Heia Start sier nå jeg, og lengter fælt etter et nytt seriegull. Det siste var i 1980. Det er så lenge siden at jeg som nå er middelaldrende fremdeles ikke hadde lov til å kjøre bil på det tidspunktet.