Jeg har to fotballdrakter i skapet, og de er mine to mest dyrebare klesplagg. Begge er retro, produsert som kopier av drakta til to fotballspillere på 70-tallet. På ryggen står det 7. og 10., to av de tallene barn helst vil kapre når de slåss med lagspillerne om å kapre de beste draktnumrene på Gutter 9 år.

Mine drakter tilhørte spiller nr. 7. Alan Woodward og nr. 10. Tony Currie. Begge på Sheffield United. De var radarparet som førte laget til øverste del av det som nå heter Premier League på midten av 70-tallet.

Jeg var 10-12 år og fotballfrelst. Livet besto av fotball og fotball og litt musikk. De fleste forbandt draktnummer. 7. med Kevin Keegan og senere fikk en annen liten stjerne her i byen det samme tallet bak på skjorta, Erik «Myggen» Mykland. Draktnummer 7 ble de små stjernenes tall. I år tenker vi Ronaldo når vi hører tallet 7.

I fotballsammenheng var draktnummer 10 enda mer verdt. Først og fremst på grunn av tidenes beste fotballspiller Pele, så tidenes nestbeste Diego Maradona og så Frankrikes Zinedine Zidane. I år tenker vi Messi når vi hører tallet 10.

Når VM smeller i gang denne uka har Englands Wayne Rooney og Spanias Cesc Fabregas draktnummer 10 uten at det trenger å bety så mye. Fire år tilbake i tid skuffet tierne Messi, Rooney og Kaka stort.

Hvordan det går i år gjenstår å se. Jeg hiver på meg draktnummer 7. og junior sin gule skjorte med draktnummer 10., vel vitende om at Zlatan og Sverige også må se fotball fra TV-stolen under dette fotball-VM i Brasil.

Fotball-VM er en gave til alle fotballfrelste, og det er mange av oss i denne verden. I et liv med mye alvor og sorg trenger vi litt glede og galskap, og da trenger vi gutter, både unge og gamle å få utagere litt en tid fremover. Juni hvert fjerde år er vår måned.

Artisten Johan Piribauer fra Lappland spilte inn en låt for noen år siden, som også finnes på Protestfestivalens album, med tittelen «Snälla Gud». Piribauer hadde regnet seg frem til at han hadde 9 fotball-VM igjen å leve, sånn rent statistisk sett. Etter årets er det kanskje 7 eller 8, avhengig av når han skrev låten. Han ville så gjerne se Holland, Jupiter og elske noen ganger til, så han ber til Gud om å få leve et fotball-VM til. Så viktig er fotball, at man regner leveår i antall fotball-VM.

Vi som er bitt av basillen og kanskje ikke har så god hukommelse lenger bruker fotball-VM som minnebok. Når skjedde det sa du? 1974 ja, det var det året Beckenbauer regjerte.

Det finnes alltid en finale man aldri glemmer. Min foregikk i Argentina i 1978, der vertslandet slo Nederland 3-1 i finalen med Mari Kempes som den store spilleren og mesterskapets toppscorer. Men jeg husker også Johan Cruyff og Gerd Müller som begge spilte VM-finalen i 1974 som endte med at Vest Tyskland slo Nederland 2-1.

I Spania i 1982 var Paolo Rossi den store spilleren i mesterskapet. Italia vant også finalen mot Vest Tyskland. I 1990 var det Vest Tyskland som vant, men som nyforelsket da VM gikk av stabelen husker jeg forbløffende lite av dette mesterskapet.

Aller best husker jeg kampen jeg ikke husker. Det vil si det var en semifinale, tror jeg. Frankrike var et av lagene, og det er fremdeles den beste fotballkampen jeg noensinne har sett. Det kan ha vært semifinalen mellom Frankrike og Vest Tyskland i 1982, som endte 3-3, med seier til Vest Tyskland etter straffekonkurranse.

Når vi nå skal benke oss foran skjermen igjen er det en aldri så liten begivenhet. Guttungen er nemlig blitt såpass stor at han er blitt fotballspiller på gutter 9 år. Dermed er vi to som kan sitte med potetgull og Cola, mens vi krangler om hvem som var beste spilleren og hvilket lag som kommer til finalen.

Så her kommer vi til å sitte uansett vær, med draktnummer 7. og 10., vel vitende om at de to vi låner drakta til heller ikke skal delta i fotball-VM. Zlatan blir den vi savner i år, mens Woody nok sitter et sted i Boston som minstepensjonist og sliter med ettervirkningene av alt for mange år med røyk og øl. Fotball var noe annet i gamle dager, når de hadde jobb ved siden og tok seg en blås i pausen.

Noen av oss er glad vi ikke har koner denne måneden, for legendarisk Liverpool-manager Bill Shankly har helt rett, i alle fall i juni.

«Noen tror fotball handler om liv og død, men det skuffer meg å høre det. Jeg kan forsikre dere om at fotball er mye, mye viktigere enn som så»

 Tony Currie og Pele, to stjerner fra 70-tallet med nr. 10 på ryggen.