Medisinerer vi livet ved å gjøre normale livsvansker og kriser til diagnoser og sykdom? Vi spør om dette på Rederiet i kveld, og spørsmålet er reelt. Jeg har klare meninger om dette. Dikteren Hans Børli skrev i et dikt; «Å være menneske er en sykdom. Helbredelse er umulig. Men all vår streben består i å finne et smertestillende middel». Mange har ADHD i dag, eller har fått diagnostisert at de har det. Før i tida var det ingen som fikk slike diagnoser. Dermed ble man heller ikke diagnostisert. Depresjon og angst ble heller ikke diagnostisert. I alle fall ikke i nevneverdig grad. Jan Inge Reilstad, som nå er leder for Kverulantkatedralen i Stavanger, hevder at «mange selvmord kunne vært unngått, hvis bruken av antidepressiva ble fulgt bedre opp». Antidepressiva hevdes det ikke bare stabiliserer følelseslivet, men regelrett fjerner følelsene.

Jeg kan tenke meg Arne Næss hadde protestert kraftig mot bruken av dette, hvis han hadde levd og visst hva folk blir proppet med fordi livet er vanskelig. Følelser er det viktigste vi har, og de skal ikke underkues eller fjernes, så man blir en robot. Men legene har gått på kurs og propper pasientene full med dette, for å slippe å bruke for mye tid på samtaler. Alt handler om effektivitet og lønnsomhet på alle livets området i dag.

Dagbladet har skapt mange hypokondere som meg. Store oppslag og forsider om potensielt dødelige sykdommer med nøye beskrevne fakta om symptomer får meg til å lure på om journalistene som skriver reportasjene går på antidepressiva for å klare å lage disse skremmesakene. Alt handler om penger. Dagbladet som sliter, har nemlig funnet ut at den såkalte DU-journalistikken selger. Altså, ved å lage forsider som berører deg og meg, og da gjerne skremmer, selger de aviser. Ironisk nok har DØ-journalistikken nå overtatt for DU-journalistikken, noe som gir dobbel effekt for Dagbladet-redaktørene.

Jeg har en personlig historie som beskriver dette. For 8-10 år siden var det VG som drev med det som Dagbladet nå har gjort til sitt. De laget store saker om alvorlige sykdommer som kreft, med egne faktabokser som beskrev nøyaktig hvilke symptomer du hadde, hvis du fikk sykdommen. Jeg hadde lært at man ikke skulle flykte fra det man var redd, men tvert imot gå inn i det. Jeg gikk inn i det, slukte disse sakene og ble dødssyk i hodet. På det verste var jeg skråsikker på at jeg hadde opptil flere kreftformer, og var ute av stand til å fungere i samfunnet. Etter å ha lest om prostatakreft måtte jeg på do hver time, noe som ødela nettene. Etter å ha lest om tarmkreft fikk jeg magetrøbbel, og måtte i alle fall på do hver time. Redningen ble professor Ingvar Wilhelmsen som startet den første Hypokonderklinikken i landet. Gi blaffen. Du kan ikke gjøre noe med det. Ikke bruk ressurser på å bekymre deg. Hvis du føler for å styre unna, styr unna osv. Han brukte såkalt kognitiv terapi for å latterliggjøre det vi drev med, vi som var redd for alt mulig. Man kan jo ikke kontrollere livet uansett.

Nettopp dette er utgangspunktet for debatten onsdag kveld. Vi kan ikke kontrollere livet. Det er normalt å bli redd, bli lei seg og å ha det vanskelig inni mellom. Vi opplever sorg, problemer, meningsløshet og død, og vi må forholde oss til det enten vi vil eller ikke. Men Dagbladet trenger ikke gjøre alt verre, for å selge aviser. Det er noe med måten de gjør dette på.

Dagbladet har nektet å stille i denne debatten og legger skylda på VG, som aldri gadd å svare på forespørselen. Men Dagbladet burde stilt opp. Hvis Dagbladet stikker halen mellom beina trenger ikke vi Dagbladet heller.

Stiller opp gjør Hank Von Helvete, som har sitt raseri mot legemiddelindustrien. Jan Inge Reilstad har opplevd at en nær venn tok livet sitt. Suzanne Aabel er blogger og tidligere realitystjerne, som har blitt kjendis på depresjon og angst. Hun skriver om det og kaller seg bitter. Hun er frittalende. Svein Øverland representerer psykiatrien, Anders Tangen representerer seg selv.

Livet er ikke normalt. Det er et forunderlig skue vi befinner oss i, og som vi ble født i mot vår vilje. Enda verre er at vi skal forlate det mot vår vilje. Prøv det den som kan å forholde deg «normalt» mellom disse to punktene.

Det er duket for et beinhardt oppgjør mellom de to klubbene falsk lykke og depresjon i kveld på Rederiet. Dommeren heter Sylfest Lomheim.

BE THERE!