Noen 25-årsjubileum er verdt å dvele mer ved enn andre. Natta mellom 8. og 9. november var begynnelsen på slutten for Berlinmuren. Murens fall gikk fort, når innbyggerne først startet rivingen i et voldsomt opprør denne natten. Muren ble et symbol på skillet mellom østblokklandene og Vesten. Muren ble også et symbol på skillet mellom kommunisme og kapitalisme, selv om kommunistene gikk så langt at de kalte vesttyskere for fascister. Berlinmuren fikk tilnavnet «skammens mur». Den ble også et symbol på skillet mellom ateisme og religion og mellom et åpent og et lukket samfunn. Jon Blund, den koselige barne-TV-figuren som skulle få oss alle til å sove ble brukt som propaganda fra østtyskerne, etter at de hadde vunnet «krigen» om å styre denne vesle gutten, som bare var snill og fredfull. Omtrent på alle områder enn hos Jon Blund, så vi på Vest-Tyskland, som det «sunneste» alternativet av disse to landene. I fotball var Vest-Tyskland mye bedre enn DDR, og alt var så lukket og hemmelig bak jernteppet.

Muren var 45.1 km lang og var betong, piggtråd og elektriske gjerder, satt opp av østtyske myndigheter i DDR fra august 1961, og skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR. Formålet skal ha vært å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme. Østblokklandene mente de kapitalistiske NATO-landene, og spesielt Vest-Tyskland, var fascistiske. Vi som husker muren husker også at det var tydelig at den egentlige grunnen var å hindre befolkningen fra å flykte til Vesten.

Muren falt 9. november, og selve handlingen fikk fart i å rive murene mellom øst og vest, mellom kommunisme og kapitalisme, mellom ateisme og religion osv. Murens fall ble symbol på mye, og Gorbatchov fikk gudestatus her i Vesten når også det lukkede Sovjetunionen falt to år senere.

25.desember 1989 ble Romanias diktator Ceausescu og kona henrettet foran åpent kamera. Dette ble også begynnelsen på diktatorers fall over hele verden. Ceausescu hadde mottatt St. Olavs Orden under et besøk i Norge i 1980, men i 1989 ble også den trukket tilbake. Berlinmurens fall ble med andre ord begynnelsen på et åpnere samfunn og en seier for demokratiet.

Vi må vel si at Berlinmurens fall har samlet Europa og gjort oss til et bedre samfunn. Men samtidig er det ikke bare fryd og gammen i landene som har opplevd denne enorme forvandlingen. Mikael Gorbatchov ble aldri noen stor helt i det nye Russland, slik han ble for oss i Vesten. I mange av disse landene som nå er blitt åpne, har kapitalismen valset over samfunnet som en veivals, og ført til større klasseskiller. Ja også her i Norden og i land som var regnet som åpne før 1989 har økte klasseskiller økt betraktelig. Samtidig har dette ført til et vekstsamfunn som ikke ser ut til å ha noen ende. Klimaproblemer er sett på som et resultat av velstanden. Vi driter i naturen og klimaet, og durer i vei for å bli rikere og rikere. Samtidig blir de som faller utenfor fattigere, fordi skillet opp til de andre blir større.

En annen endring som man kan tenke seg har grobunn i dette nye åpne samfunnet er at vi har fått det vi kan kalle misforstått toleranse. Alt er tillatt, bare det ikke skader andre. Det igjen har ført til at mange kristne og andre troende aldri har strevd så hardt med sin tro. Når alt er tillatt oppheves regler og når regler oppheves vet vi kanskje ikke hvem vi er, og hvor vi skal. Statskirken står for fall. Vi ser det bl.a. i diskusjonen om et sekulært samfunn opp mot at vi tidligere har levd i et kristent land.

Til slutt sitter igjen med det store spørsmålet etter Berlinmurens fall for 25 år siden. At Berlinmuren fall var udelt positivt, men kan utviklingen mot et friere og åpnere samfunn gå for langt?

Siden det nærmer seg jul kunne vi kanskje finne frem Jon Blund igjen, han ligner jo på nissen. Kanskje blir vi noe klokere. Det er faktisk jubileum også for den vesle barne-TV-figuren. Det er 55 år siden han ble skapt og 35 år siden han ble vist på norsk fjernsyn for første gang.