Er vi på vei inn i ragnarokk? Bare så det er sagt, jeg stiller kun spørsmålet basert på hva helsetoppen Preben Aavitsland erkjenner som Norges vei å gå for å bekjempe viruset.

Vi mennesker er veldig dårlige til å ha to tanker i hodet samtidig. Det erfarer vi hele tiden, ikke minst etter at sosiale medier ble en del av hverdagen til de fleste av oss. Vi gjør ting i flokk og vi jager i flokk. Akkurat nå har vi ikke to tanker i hodet samtidig.

Aavitslands kurs for Coronaviruset som landet nå styrer etter er at det vil bli en gradvis økning av smittede med en topp i juli, før det vil bli bedre. Hvis jeg ikke har misforstått helt feil vil det altså bli gradvis verre frem mot juli, altså til sommeren går mot slutten.

Hvis dette skjer kan vi vel bare slå fast at lærere og barnehageansatte har hatt sin siste jobbdag dette skoleåret. Man sender jo ikke elever tilbake til skolen mens vi får flere smittede? Skoleelever og studenter kan dermed forberede seg på at sommerferien allerede er begynt. Det kan nok bli stor jubel for en del av dem, men virkeligheten er at det betegner et sammenbrudd for Norge og Europa, og for store deler av verden. Men la oss holde oss til Norge.

Det Aavitsland ikke sier er det som betyr mest og bekymrer mest. Det er ikke hans skyld. Han fokuserer på sitt. I løpet av kort tid rammer konkursene flere og flere bransjer. Kun dagligvarer, apotek og en del livsnødvendige bransjer vil ha gode vilkår. De får også ha oppe. Og dessverre vil kyniske inkassobyråer ha gode dager. Flyselskap og busselskap vil bli reddet av staten, men siden de ikke får «kunder» vil de kun overleve, men med tusenvis av permitterte ansatte.

Spørsmålet er om regjeringen bare kan trykke opp penger? Helt ubegrenset?

Kafeer, frisører, utesteder, reiseselskaper, treningssentre, hoteller, kulturarrangementer, idrettsklubber, private barnehager, private skoler og et ukjent antall bedrifter vil gå konkurs.

Leder i Kvadraturforeningen i Kristiansand Heidi Sørvig sa for noen dager siden at «bylivet vi har kjent til nå kan forsvinne». Bortfall av flere tusen arbeidsplasser er sannsynlig.

Arbeidsledigheten vil øke til ufattelige høyder. Bare på 5 dager har den økt med 128 prosent på grunn av permitteringer. Men dette er ingenting imot hva som vil komme. Når vi i tillegg blir «innelåst» over så lang tid kan vi regne med at kapasiteten på psykiatriske sykehus vil bli sprengt, at behovet for antidepressiva og andre «lykkepiller» vil eksplodere. Antallet selvmord vil eskalere. Alkoholkonsumet vil gå opp, med de negative følger det får. Kriminaliteten vil øke fordi helt vanlige mennesker blir desperate. Personlige tragedier vil øke i omfang og antall skilsmisser vil få en kraftig økning, slik de vanligvis gjør etter lengre ferier der vi må leve tett på hverandre. Vi får heller ikke omgås andre enn de nærmeste gjennom denne tiden, det kunne man faktisk under 2. verdenskrig – og man kan kanskje si at det ble redningen for mange under den vanskelige tiden. Ensomme som allerede sliter med ensomhet vil bli enda mer ensomme.

Den svenske psykiateren Anna Bennich skriver i sin bok «Att Övervinna Ensamheten» at «ufrivillig ensomhet er like farlig som å røyke 20 sigaretter om dagen. Det er farligere å være sosialt isolert enn stillesittende eller lide av usunn overvekt». Og alt dette er bare toppen av isfjellet. Her er vi i en situasjon der vi blir pålagt ensomhet av staten.

I Österbotten i Finland står det såkalte «fattiggubber» som treskulpturer utenfor alle kirkene for å minne oss på svunnen tid. Nå kan vi oppleve den fattigdommen vi bare har lest om på nytt.

Det landet vi finner igjen til høsten vil være helt ugjenkjennelig. Jeg har i tjue år drevet Protestfestivalen, som skulle hatt jubileum i år. Aldri har jeg noensinne vært borti noe lignende. Arrangementer og festivaler utover sommeren vil rase som dominobrikker. Vi vet ingenting og må leve dag for dag uten å vite noe som helst. «Uforutsigbarhet» er den farligste tilstanden sa en lege jeg kjenner en gang.

Vi kan skrive inn en ny tidsregning i historiebøkene. Det landet vi finner igjen kan ta i bruk mange av de ordene vi finner igjen som synonym til katastrofe i ordboken: oppløsning, underskudd, krakk, lidelse, tragedie, bankerott, breakdown, ruin og død, samt utslettelse av en del tradisjonsrike bedrifter og organisasjoner. Kun et ord fra synonym til katastrofe vil vi kunne betegne som positivt; systemskifte.

Da jeg for ti år siden satt i en privat middag med miljø- og solidaritetsforkjemperen Erik Dammann, som da hadde mottatt Erik Byes minnepris, profeterte han dystert for fremtiden. Vekstsamfunnet tar livet av oss og siden det er utopi å tro at vi vil begynne på nytt med en helt annen måte å styre samfunnet på er menneskets – og jordas fremtid fortapt. Dammann som mente alt hadde blitt forverret med nyliberalisme og New Public Management kan nå få oppleve at når vi kommer ut på den andre siden, etter Coronaviruset, vil det som sannsynligvis startet det hele – en flaggermus på et matmarked i Kina – ha ført til en helt ny tidsregning med helt andre verdier. De rikeste mennesker i verden har mistet enorme pengesummer.

Men det var ikke på denne måten vi ville ha systemskifte, til det vil kostnadene og tragediene antakelig til og med overdøve Coronaviruset.

Derfor ville jeg heller hørt på legene Mads Gilbert og Gunhild Alvik Nyborg og innført portforbud i 14 dager.

Det er i alle fall en begynnelse.